Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
134 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

gullkalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)

Faste uttrykk

  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

dansen rundt gullkalven

Betydning og bruk

strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon;
Eksempel
  • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
  • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

  1. som arter seg på en dempet eller utydelig måte;
    Eksempel
    • subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte;
    • de hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke;
    • det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
  2. svært utviklet, detaljert eller avansert;
    Eksempel
    • en subtil teori bidrog til å løse mysteriet;
    • maleriet var preget av subtile detaljer
Artikkelside

tragikomedie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin tragi(co)-comoedia

Betydning og bruk

  1. skuespill som først arter seg som en tragedie (1), men som får en lykkelig og komisk utgang
  2. hendelse med både tragiske og komiske innslag
    Eksempel
    • skandalen fortonte seg som en politisk tragikomedie
Artikkelside

xenotransplantasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av xeno-

Betydning og bruk

transplantasjon mellom arter
Artikkelside

underfull

adjektiv

Opphav

av under (1

Betydning og bruk

  1. som oppstår eller arter seg som et under (1;
    Eksempel
    • en underfull verden;
    • på en underfull måte
  2. Eksempel
    • en underfull opplevelse
Artikkelside

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk, av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    Eksempel
    • jeg tilhører en stor slekt;
    • de besøkte slekt og venner i ferien;
    • vi er av samme slekt
  2. hvert ledd eller hver generasjon i en ætt;
    Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe av organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dem
    2. av lignende type
      • boka er i slekt med selvbiografien
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside

stormfuglfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie i ordenen stormfugler som omfatter nærmere 90 arter;
Procellariidae
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

dodre

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med dott

Tyding og bruk

plante av ein av fleire arter og slekter i krossblomfamilien
Artikkelside

and 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd

Tyding og bruk

  1. symjefugl av fleire arter i andefamilien
  2. ho (1 av and (2, 1); til skilnad frå andestegg
  3. kjøt av and (2, 1)
    Døme
    • ete dansk and i påska
Artikkelside

xenotransplantasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av xeno-

Tyding og bruk

transplantasjon mellom arter
Artikkelside

artsrein

adjektiv

Opphav

jamfør rein (3

Tyding og bruk

som ikkje har innblanding av andre arter
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

stormfuglfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie i ordenen stormfuglar som omfattar nærare 90 arter;
Procellariidae
Artikkelside

varslarfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie i ordenen sporvefugler med arter som har kort, krokete nebb;
Laniidae
Artikkelside

bipolar

adjektiv

Opphav

av bi- (2 og polar

Tyding og bruk

  1. som finst i begge polarområda
    Døme
    • bipolare arter
  2. med to motsetningar
    Døme
    • i ei bipolar verd
  3. Døme
    • ho er bipolar

Faste uttrykk

  • bipolar liding
    psykisk liding som gjer at pasienten vekslar mellom å vere depressiv og oppstemd
Artikkelside

kveite 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hveiti; samanheng med kvit

Tyding og bruk

  1. slekt med mange arter i grasfamilien;
    Triticum
    Døme
    • dyrke kveite
  2. korn, mjøl av kveite (2, 1)
    Døme
    • sammalen kveite;
    • bake brød av kveite

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    2. måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside