Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
ANS
forkorting
Betydning og bruk
forkorting for
ansvarlig selskap
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
4
IV)
Betydning og bruk
kjennetegn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Eksempel
sette et
merke
i margen
;
lime et
merke
på kofferten
;
selge
merker
;
gå med foreningens
merke
på jakken
som etterledd i ord som
bokmerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Eksempel
utslett er et merke på visse barnesykdommer
varsel
(2)
Eksempel
at gjøken galer, er et godt
merke
spor
(1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Eksempel
fett setter stygge
merker
på klærne
;
alderen har satt sine
merker
på henne
som etterledd i ord som
fettmerke
fingermerke
vareslag
,
slag
(
2
II)
,
sort
(
1
I
, 1)
,
fabrikat
(2)
Eksempel
vin av gammelt, godt
merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
oppmerksomhet
(1)
,
akt
(
3
III
, 1)
,
ans
Faste uttrykk
bite seg merke i
legge merke til
det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
sette merker etter seg
ha varige følger
;
ha stor betydning
Artikkelside
-ant
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
-ant
og
latin
-ans
,
genitiv
-antis
;
jamfør
-ent
(
2
II)
Betydning og bruk
suffiks
brukt for å betegne væremåte
;
i ord som
dominant
(
2
II)
og
mutant
(
2
II)
Artikkelside
gaum
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gaumr
Betydning og bruk
ans, akt, oppmerksomhet
Eksempel
gi
gaum
på noe
Artikkelside
-anse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
-anˊse
eller
-anˊgse
Opphav
av
fransk
-ance
og
latin
-antia
;
jamfør
-ans
og
-ens
Betydning og bruk
suffiks
brukt i abstrakte
substantiv
, ofte sammenheng med ord på
-ere
;
i ord som
balanse
og
toleranse
Artikkelside
ans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
anse
(
1
I)
Betydning og bruk
akt
(
3
III
, 1)
;
oppmerksomhet, interesse (for)
Eksempel
gi
ans
på
Artikkelside
-ens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
-enz
og
latin
-entia
;
jamfør
-ans
og
-anse
Betydning og bruk
etterledd i abstrakte
substantiv
,
særlig
med
gresk
eller
latinsk opprinnelse
;
i ord som
dissens
,
frekvens
,
immanens
og
valens
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
ANS
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
ansvarleg selskap
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
gaum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gaumr
;
samanheng
med
gå
(
2
II)
Tyding og bruk
ans
(1)
,
akt
(
2
II
, 1)
,
merksemd
Døme
lese boka med gaum
Faste uttrykk
gje gaum på
leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam
Artikkelside
akt
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
merksemd
;
ans
,
gaum
Døme
gje akt på det eg seier
vyrdnad
,
respekt
Døme
halde i akt og ære
Faste uttrykk
gjev akt!
stå i
gjevakt
ta seg i akt
passe seg
Artikkelside
merksemd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere merksam
;
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
,
konsentrasjon
(1)
Døme
oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
åtgaum
,
oppstuss
,
oppsikt
(2)
Døme
vekkje merksemd
Artikkelside
-ens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
-enz
og
latin
-entia
;
jamfør
-ans
og
-anse
Tyding og bruk
etterledd i abstrakte
substantiv
, særleg med gresk eller latinsk opphav
;
i ord som
dissens
,
frekvens
,
potens
og
valens
Artikkelside
hygge
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hyggja
‘tanke, hug’
;
jamfør
hyggje
(
1
I)
Tyding og bruk
sans
,
ettertanke
;
ans
,
gaum
Døme
vit og hygge
hyggje
(
1
I)
Døme
finne hygge
Artikkelside
-ant
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fransk
-ant
og
latin
-ans
,
genitiv
-antis
;
jamfør
-ent
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt i adjektiv som fortel om veremåte
;
i ord som
dominant
(
2
II)
og
intrigant
(
2
II)
Artikkelside
-anse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-anˊse
eller
-anˊgse
Opphav
av
fransk
-ance
og
latin
-antia
;
jamfør
-ans
og
-ens
Tyding og bruk
suffiks
i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på
-ere
;
i ord som
balanse
og
toleranse
Artikkelside
ans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
anse
Tyding og bruk
sans, interesse (for)
;
akt
(
2
II
, 1)
Døme
gje ans på
vit
(1)
,
sinnsro
Døme
miste både ans og sans
Artikkelside