Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ætte

verb

Opphav

av ætt (1, jamfør norrønt ættaðr ‘av den og den ætt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ætte fra Harald Hårfagre

ætt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ætt; beslektet med eie (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli inngiftet i ætta;
  • føre ætta videre

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. himmelretning (i norrøn tid: en åttendedel av horisonten)
  2. gruppe på åtte runer, dvs. av den eldre runerekken

ættestrid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i norrøn tid: strid mellom ulike ætter;

ættemor, ættmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som medlemmene av en slekt ætter fra;
jamfør ættefar

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ætt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt; samanheng med eige (2

Tyding og bruk

samnemning på alle dei som er etterkomarar etter ein og same person;
Døme
  • samle heile ætta;
  • same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år;
  • ho var i ætt med grannen

ætt 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt, samanheng med talordet åtte

Tyding og bruk

  1. himmelretning (i norrøn tid: ein åttandedel av horisonten)
  2. gruppe på åtte runer, det vil seie av den eldre runerekkja

ættestrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i norrøn tid: strid mellom ulike ætter;

ættegransking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gransking av opphavet til og utbreiinga av ætter og samanhengen mellom dei;
gransking og opprekning av avstammingstilhøva i ei ætt;

genealogi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk genea ‘slekt’; jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om ætter og avstamminga deira;