Avansert søk

217 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

Nynorskordboka 187 oppslagsord

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

innlæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tileigning av kunnskap eller ferdigheiter;
det å lære noko
Døme
  • rein innlæring av kunnskapsstoff

intuisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin intuitio ‘åskoding, syn’; av latin intuitus, av intueri ‘sjå på’

Tyding og bruk

endefram innsikt i noko;
forståing av ein samanheng utan hjelp av refleksjon eller røynsle
Døme
  • kunstnarleg intuisjon og skaparevne;
  • handle ut frå rein intuisjon;
  • han hadde ein makelaus intuisjon

immun

adjektiv

Opphav

av latin immunis ‘skattefri, rein for’

Tyding og bruk

  1. uimottakeleg for smittestoff og smittsam sjukdom
    Døme
    • vere immun mot malaria
  2. uimottakeleg for påverknad
    Døme
    • vere heilt immun overfor kritikk;
    • dei vart immune mot slagord

nyslått

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nyleg er slått
    Døme
    • nyslått høy
  2. som nyleg er mynta ut
    Døme
    • ein nyslegen femøring;
    • sjå ut som ein nyslegen toskillingvere rein og velstelt
  3. som nyleg er utnemnd;
    Døme
    • ein nyslegen riddar av St. Olav

på det reine med

Tyding og bruk

klar over;
Sjå: rein

engelsk horn

Tyding og bruk

treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein rein kvint lågare enn vanleg obo;
Sjå: engelsk

trefritt papir

Tyding og bruk

papir som ikkje inneheld tremasse i rein form;
Sjå: trefri

få på det reine

Tyding og bruk

få klarlagt (noko);
Sjå: rein

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute