Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
407 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
derre
determinativ
Opphav
av
der
Betydning og bruk
brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til noen eller noe
;
jamfør
der
(3)
og
herre
(
2
II)
Eksempel
hva var det han
derre
fyren het igjen?
jeg er lei av det
derre
maset
;
være interessert i sånn derre populærmusikk
;
de derre må du ikke høre på
Artikkelside
ill
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
illr
Betydning og bruk
dårlig, ubehagelig, lei
Eksempel
ilt vær
som gjør vondt
Eksempel
gjøre ilt
;
få ilt i magen
brukt som førsteledd i sammensetninger: skarp, intens, voldsom
;
i ord som
illgjø
,
illrød
og
illskrike
Artikkelside
bryst
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brjóst
Betydning og bruk
kroppsdel mellom hals og mage
Eksempel
ha hår på
brystet
;
ha vondt i
brystet
;
ut med
brystet
, inn med magen
hver av to forhøyninger på framsiden av en kvinnes overkropp som inneholder
melkekjertler
Eksempel
legge spedbarnet til
brystet
bryststykke
(1)
på slakt
;
bringe
(
1
I
, 4)
;
jamfør
oksebryst
del av klesplagg som dekker
brystet
;
jamfør
skjortebryst
kortform av
brystsvømming
Eksempel
ta sølv på 200 m bryst
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
denne uttalelsen falt mange tung for brystet
gi bryst
amme
(
2
II)
ikke suge av eget bryst
ikke finne på (noe) selv
slå seg for brystet
uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
hun slo seg for brystet av sorg
uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
han slår seg for brystet og triumferer
slå seg på brystet
uttrykke stolthet eller styrke
de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside
slå seg på brystet
Betydning og bruk
uttrykke stolthet eller styrke
;
Se:
bryst
Eksempel
de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside
angre seg
Betydning og bruk
være lei seg for noe en har gjort
;
Se:
angre
Artikkelside
gnål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gnåle
;
mas
(
2
II
, 2)
Eksempel
et evig
gnål
;
nå er jeg lei av
gnålet
ditt
Artikkelside
hersens
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
irriterende,
foraktelig
(2)
;
forbasket
(1)
Eksempel
jeg blir så lei denne
hersens
oppvasken
;
disse
hersens
ungene!
Artikkelside
hvorledes
adverb
Opphav
av
hvor
(
2
II)
og
ledes
;
genitiv
av
lei
(
2
II)
‘vei’, opprinnelig ‘på hvilken vei, på hvilken måte’
Betydning og bruk
hvordan
(
2
II
, 1)
Artikkelside
himmelretning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
retning
(1)
, lei som en kan fastsette ved å se på sola
eller
andre himmellegemer
;
en av de fire hovedretningene på kompasset
Faste uttrykk
i alle himmelretninger
på mange steder
;
overalt
Artikkelside
trøttende
,
trettende
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjør en trøtt og lei, kjedelig, uinteressant
Eksempel
arbeidet ble
trøttende
i lengden
;
en
trøttende
samtale
Artikkelside
Nynorskordboka
288
oppslagsord
leiskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere lei
;
keisemd
;
ubehag
Artikkelside
-leies
adverb
Opphav
norrønt
-leiðis
,
genitiv
av
norrønt
leiði
;
samanheng
med
lei
(
1
I)
Tyding og bruk
(på) den og den leia, vegen eller kanten som førsteleddet nemner
;
jamfør
-leis
;
i ord som
beinleies
og
sjøleies
Artikkelside
leie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiða
;
av
lei
(
3
III)
Tyding og bruk
keisemd
lei ting
eller
person
;
plage
(
1
I)
Døme
han er ei stor leie
Faste uttrykk
ete seg i leia
bli lei av mat ein får mykje av
Artikkelside
leide
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘reisefølgje, eskorte’
;
samanheng
med
lei
(
1
I)
Tyding og bruk
(skriftleg) lovnad som ein makthavar gjev til ein person om at han kan ferdast fritt innanfor maktområdet hans
Døme
få fritt leide
;
gje fritt leide
Artikkelside
leidang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðangr
;
av
lei
(
1
I)
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: sjøvernskipnad der kystdistrikta plikta å skaffe skip, mannskap og proviant
om
norrøne
forhold
: naturalyting til
leidang
(1)
om norrøne forhold:
hærferd
til sjøs
;
krigsflåte
om
norrøne
forhold
: (eigedoms)skatt
Artikkelside
leiing
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lei person
;
ekling
Artikkelside
bere av leia med
Tyding og bruk
gå gale, for vidt for nokon
;
Sjå:
lei
Artikkelside
langt av lei
Tyding og bruk
langt borte frå ein stad
;
avsides
;
Sjå:
lei
Døme
dei budde langt av lei
Artikkelside
ete seg i leia
Tyding og bruk
bli lei av mat ein får mykje av
;
Sjå:
leie
Artikkelside
ytre leia
Tyding og bruk
utanskjers
;
Sjå:
lei
Døme
fare ytre leia
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100