Avansert søk

189 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

Nynorskordboka 120 oppslagsord

DNA-profil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

resultat av ein DNA-analyse av eit individ
Døme
  • analyse av eit hårstrå har gjeve politiet ein DNA-profil;
  • ekspertane fann to DNA-profilar i samband med dei tekniske undersøkingane på åstaden

artsfrende

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør frende (2)

Tyding og bruk

individ som høyrer til same art som eit anna
Døme
  • i kennelen har hunden mange artsfrendar å leike med

artskryssing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å krysse eit individ frå ei art med eit individ frå ei anna art

villgås

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(individ av) ei art gås som lever fritt

forplantingscelle, forplantningscelle

substantiv hokjønn

forplantingsselle, forplantningsselle

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

celle som ber arvestoff og kan lage nye individ

forvandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvandle eller bli forvandla;
    Døme
    • gjennomgå ei forvandling;
    • den enorme forvandlinga landet har gått gjennom dei siste åra
  2. i zoologi: utvikling gjennom larvestadium og puppestadium til vakse individ;
    Døme
    • forvandlinga frå larve til sommarfugl

feromon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk pherein ‘bere’ og hormon

Tyding og bruk

kjemisk stoff som ein organisme gjev frå seg til omgjevnadene, og som påverkar andre individ av same art;
Døme
  • insekt som kommuniserer ved hjelp av feromon

åtselbille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie av ordenen biller som femner om individ som i regelen har litt korte dekkvenger og veidehorn som er noko tjukke i spissen;
    Silphidae
  2. insekt av åtselbillefamilien, jamfør tyd 1

Faste uttrykk

  • gråsvart åtselbille
    bille(art) i familien åtselbiller som et på blad av ymse slag rotvekstar og andre planter;
    Blitophaga opaca

åreveng

substantiv hankjønn

årevenge, årevengje

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden av klassa insekt som femner om individ (m a bier, kvefs, maur) med heil omskaping, bitande munndelar og to par tynne, hinnevorne venger med eit forgreina nett av årer (jf II år 8);
    Hymenoptera
  2. i eintal: insekt av ordenen årevenger;
    sjå åreveng 1

øksle

øksla

verb

Opphav

norrønt ǿxla; av øksel

Tyding og bruk

avle fram, reprodusere;
auke, føre vidare, nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ
Døme
  • øksle buskapennye opp att buskapen med å setje på ungfe;
  • tægene på jordbærplanta tener m a til å øksle planta

Faste uttrykk

  • øksle seg
    forplante seg, formeire seg
    • lemena økslar seg snøgt somme år