Nynorskordboka
øksle
øksla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å økslaå øksle | økslar | øksla | har øksla | øksl!øksla!øksle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| øksla + substantiv | øksla + substantiv | den/det øksla + substantiv | øksla + substantiv | økslande |
Opphav
norrønt ǿxla; av økselTyding og bruk
avle fram, reprodusere;
auke, føre vidare, nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ
Døme
- øksle buskapen – nye opp att buskapen med å setje på ungfe;
- tægene på jordbærplanta tener m a til å øksle planta
Faste uttrykk
- øksle segforplante seg, formeire seg
- lemena økslar seg snøgt somme år