Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
983 treff
Bokmålsordboka
422
oppslagsord
moldbenk
,
muldbenk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
på gamle hus: benk av jord utenpå grunnmuren til isolasjon
Artikkelside
maskinhus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus som inneholder en eller flere maskiner som
for eksempel
skal levere kraft
Artikkelside
matbod
substantiv
hankjønn
matbu
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite hus eller rom til å lagre mat i
;
jamfør
spiskammer
(1)
og
stabbur
bod
(2)
der det blir solgt mat
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)'
,
beslektet med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
(
1
I)
og
margin
Betydning og bruk
utmark
, oftest med skog
Eksempel
gå tur i marka
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier
eller lignende
;
terreng
(1)
Eksempel
gå tur i skog og
mark
som etterledd i ord som
brakkmark
innmark
våtmark
dyrket grunn
;
eng
(
1
I)
,
jordstykke
Eksempel
arbeide ute på
markene
jordoverflate
;
bakke
(
2
II
, 2)
Eksempel
sitte på
marka
;
det er tele i
marka
slagmark
,
felt
(
1
I)
virkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marken
legge fram, framføre
;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet
;
utendørs
;
i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside
tilby
verb
Vis bøyning
Opphav
av
by
(
2
II)
Betydning og bruk
si seg villig til å gi, låne bort, selge
eller lignende
Eksempel
tilby
noen hjelp, et hus
;
tilby
styret å fratre stillingen
Faste uttrykk
tilby seg
melde seg frivillig
tilby
seg å hjelpe
Artikkelside
dør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
flertall
Betydning og bruk
bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Eksempel
ringe på
døra
;
stenge døra
;
åpne døra til klesskapet
;
lukk døra etter deg!
har du låst døra?
åpning i en vegg for gjennomgang
;
døråpning
Eksempel
gå inn gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
gå fra dør til dør
gå fra hus til hus
de gikk fra dør til dør og solgte lodd
gå stille i dørene
fare varsomt fram
;
tie
her er det best å gå stille i dørene
holde døra åpen
la en mulighet være åpen
de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
ikke gi ved dørene
ikke la noen komme lett til noe
laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kroken på døra
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungene renner ned dørene hos oss
sette stolen for døra
gi ultimatum
hun satte ham stolen for døra
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stå for døra
være nær forestående
nå står jula snart for døra
vise noen døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside
leplantning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å plante trær og busker til vern mot vind, snø, ras
eller lignende
;
leplanting
belte av trær eller busker som skal verne hus, veier, nytteplanter
eller lignende
Artikkelside
mønehøyde
substantiv
hankjønn
mønehøgde
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avstand fra bakken til
mønet
på et hus
Artikkelside
mørkeloft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste
loft
(1)
i et hus, uten vindu
i overført betydning: gjemmested for avlagte saker
;
mørk krok
Eksempel
sjelens
mørkeloft
Artikkelside
ly
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hljóðr
‘stille’
;
beslektet
med
lyd
(
1
I)
Betydning og bruk
mest brukt i nøytrum: som lar lyd høres godt
;
gjennomtrengelig for lyd
Eksempel
et lytt hus
Artikkelside
Nynorskordboka
561
oppslagsord
tilby
,
tilbyde
tilbyda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seie seg villig til å gje, låne bort, selje
eller liknande
;
seie seg villig til (å gjere, utføre)
Døme
tilby
nokon hjelp, eit hus
;
tilby
styret å gå frå stillinga
Faste uttrykk
tilby seg
melde seg friviljug
tilby
seg å gå
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
lettvinn
,
lettvint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vinna
‘arbeide’
Tyding og bruk
som ikkje krev mykje arbeid
eller
bry
;
lett å bruke
;
makeleg
(2)
Døme
eit lettvint hus
;
ta ein
lettvinn
utveg
enkel, overflatisk
Døme
lettvinne
argument
hendig
(
1
I
, 1)
,
rask
(
2
II
, 1)
Døme
ei
lettvinn
jente
Faste uttrykk
ta det lettvint
gjere det enkelt
vi tek det lettvint med middagen i dag
Artikkelside
leplantning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
belte av tre
eller
buskar som skal verne hus, vegar, nytteplanter
eller liknande
Artikkelside
lettstelt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lett å
stelle
(
2
II
, 2)
Døme
eit lettstelt hus
Artikkelside
mørkeraud
,
mørkraud
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er mørk raud på farge
Døme
vi bur i eit mørkeraudt hus
;
han vart
mørkeraud
i andletet av sinne
i
overført tyding
:
ultraradikal
;
venstreorientert
Døme
i ungdomen var ho mørkeraud
Artikkelside
mønehøgd
,
mønehøgde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avstand frå bakken til
mønet
på eit hus
Artikkelside
mørkne
mørkna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Tyding og bruk
bli mørk eller mørkare
Døme
ho har mørkna i håret
bli kveld eller natt
;
skymast
Døme
det mørknar tidleg om vinteren
i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Døme
han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd
Faste uttrykk
mørkne ute
ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside
mørkeloft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste
loft
(1)
i eit hus, utan vindauge
i
overført tyding
: gøymestad for avlagde saker
;
mørk krå
Døme
mørkeloftet i sjela
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 57
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100