Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
173 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

dynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyngja ‘kvinnestue’, opprinnelig ‘jordkjeller med møkkdynge over’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dynge med klær på gulvet
  2. haug med avfall;
    Eksempel
    • kaste noe på dynga
Artikkelside

dunge 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dynge (1

Betydning og bruk

  1. ihopsamlet haug (2)
    Eksempel
    • en dunge med klær;
    • stoffene lå i en uformelig dunge utover bordet;
    • dunger med snø
  2. haug med avfall;
    Eksempel
    • avfallet ble liggende i en dunge
  3. Eksempel
    • vi har fått en dunge med rebeller

Faste uttrykk

Artikkelside

deponi

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Deponie

Betydning og bruk

lagringsplass for avfall
Artikkelside

deponere

verb

Uttale

deponeˊre

Opphav

av latin de- og ponere ‘legge, sette’

Betydning og bruk

  1. plassere i forvaring
    Eksempel
    • deponere verdipapirer i banken
  2. lagre på høvelig måte
    Eksempel
    • deponere avfall
  3. gi som pant;
    jamfør depositum
Artikkelside

container, konteiner

substantiv hankjønn

Uttale

kåntæiˊner

Opphav

fra engelsk , av contain ‘inneholde’

Betydning og bruk

  1. beholder til å frakte gods (3) i
  2. beholder for midlertidig oppbevaring av avfall
  3. beholder for ting eller væske;
    jamfør tank
    Eksempel
    • en container med drikkevann
Artikkelside

bøss

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som boss (2; ‘avfall av høy og halm’

Betydning og bruk

  1. avfall av høy og halm
  2. rusk og rask;
    Eksempel
    • børste vekk bøss fra jakka

Faste uttrykk

  • ikke det bøss
    ikke det minste;
    ingenting
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

skuler

substantiv

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

avfall frå kjøken;
matrestar
Døme
  • skuler og rask
Artikkelside

skulebytte, skulebøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av skuler

Tyding og bruk

bytte (1 til å ha avfall, skuler i
Artikkelside

skul

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med skal

Tyding og bruk

avfall av frukt
Artikkelside

skræ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skræ (2

Tyding og bruk

Artikkelside

skrott

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med skrinn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha ein stor skrott;
    • vere tung i skrotten
  2. slakta dyrekropp utan hud, blod, innmat, innvolar og anna avfall
    Døme
    • slakteskrott
  3. skal av bær, frukt som safta er pressa or
  4. Døme
    • epleskrott
Artikkelside

skrot

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘avskore stykke’ av schroten ‘skjere av, sund’

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • det var berre skrot alt i hop
    • som adjektiv:
      • det var skrot – det var leitt, synd
Artikkelside

sinder

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sindr

Tyding og bruk

  1. smått avfall av jern som er arbeidd i smie
  2. slagg som flyt opp når ein smeltar malm til jern
Artikkelside

sag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med sagge

Tyding og bruk

avfall eller innvolar av fisk, nytta til agn
Artikkelside

ræl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ræle (1

Tyding og bruk

  1. avfall, rask;
    Døme
    • berre kast alt dette rælet;
    • for noko ræl;
    • ha huset fullt av ræl
  2. tullprat;
    Døme
    • det er berre ræl det du seier
Artikkelside

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. fjerne skit, avfall, uynskte partiklar eller iblandingar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel, medikament eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse ein dress;
    • reinsa vatn, parafin, bomull;
    • reinse blodet, såret
    • i overført tyding:
  2. reinske (sjå det)
    Døme
    • reinse fisk, bær, frø
  3. gjere rein, fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • reinse for mistanke;
    • reinse menneskesinnet med song og tonar;
    • reinse for synd og last;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    snakke ut og dermed fjerne kunstige motsetnader
  • reinse språket
    drive målrøkt; jamfør purisme og språkreinsing
Artikkelside
Side 8 av 10