Avansert søk

214 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

Nynorskordboka 186 oppslagsord

innlæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tileigning av kunnskap eller ferdigheiter;
det å lære noko
Døme
  • rein innlæring av kunnskapsstoff

intuisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin intuitio ‘åskoding, syn’; av latin intuitus, av intueri ‘sjå på’

Tyding og bruk

endefram innsikt i noko;
forståing av ein samanheng utan hjelp av refleksjon eller røynsle
Døme
  • kunstnarleg intuisjon og skaparevne;
  • handle ut frå rein intuisjon;
  • han hadde ein makelaus intuisjon

immun

adjektiv

Opphav

av latin immunis ‘skattefri, rein for’

Tyding og bruk

  1. uimottakeleg for smittestoff og smittsam sjukdom
    Døme
    • vere immun mot malaria
  2. uimottakeleg for påverknad
    Døme
    • vere heilt immun overfor kritikk;
    • dei vart immune mot slagord

nyslått

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nyleg er slått
    Døme
    • nyslått høy
  2. som nyleg er mynta ut
    Døme
    • ein nyslegen femøring;
    • sjå ut som ein nyslegen toskillingvere rein og velstelt
  3. som nyleg er utnemnd;
    Døme
    • ein nyslegen riddar av St. Olav

på det reine med

Tyding og bruk

klar over;
Sjå: rein

engelsk horn

Tyding og bruk

treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein rein kvint lågare enn vanleg obo;
Sjå: engelsk

trefritt papir

Tyding og bruk

papir som ikkje inneheld tremasse i rein form;
Sjå: trefri

få på det reine

Tyding og bruk

få klarlagt (noko);
Sjå: rein

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare