Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
86 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
85
oppslagsord
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
romanes
‘mann’
Tyding og bruk
etnisk gruppe som ein meiner stammar frå det nordlege India
person som høyrer til
rom
(
2
II
, 1)
Artikkelside
fredspris
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heiderspris
som blir tildelt personar eller grupper som har gjort ein særskilt innsats innan fredsarbeidet
Faste uttrykk
Nobels fredspris
årleg pris som Den Norske Nobelkomité deler ut til person eller gruppe som dei meiner har gjort mest for freden
Artikkelside
fotsoneterapi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
behandlingsmetode der ein masserer ulike punkt under fotsolen som ein meiner står i samband med kvar sine område i kroppen
Artikkelside
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
velmeinande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vil det beste, som meiner det godt
Døme
snille og velmeinande folk
Artikkelside
vektskål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av skålene på ei skålvekt
;
i
overført tyding
:
Døme
leggje eit ord, ei meining i vektskåla
–
seie kva ein meiner (i ei sak)
Faste uttrykk
vere tunga på vektskåla
vere den, det som avgjer noko
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
tykke
2
II
,
tykkje
tykka, tykkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykkja
;
samanheng
med
tenke
Tyding og bruk
ha som kjensle, inntrykk
eller
meining
;
synast
,
meine
,
tenke
,
føle
(
2
II)
Døme
eg
tykker
du er så bleik
;
maten er god,
tykker
eg. Kva
tykkjer
du?
dei
tykker
ikkje det er rettferdig
;
kva
tykker
du om boka?
eg tykte eg såg deg i går
–
eg meiner eg såg deg
;
tykke
vel, ille om noko(n)
–
like, mislike
;
tykke
leitt om
–
vere lei seg for, angre
;
tykke
synd i
el.
på nokon
;
tykke
gaman i noko
i
uttrykk
Døme
eg
tykker
om deg
;
eg
tykker
ikkje om øl
bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
Døme
tykke
på ein for noko
Faste uttrykk
tykke om
vere glad i, like
Artikkelside
tilbakehalden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som held seg i bakgrunnen
;
som ikkje gjev uttrykk for kva ein kjenner, meiner
eller liknande
;
reservert
Døme
vere tilbakehalden overfor noko(n)
;
vere tilbakehalden med å uttale seg
Artikkelside
spøkelseshus
,
spøkjelseshus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(gammalt) hus der ein meiner at det spøkjer
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100