Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
124 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
Nynorskordboka
68
oppslagsord
byks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bykse
Tyding og bruk
brått og kraftig hopp
;
kast, sprang
Døme
gjere eit byks fram frå gøymestaden
;
partiet gjorde eit solid byks på meiningsmålingane
Artikkelside
bråkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
brå-
og
kast
Tyding og bruk
hastig rørsle
Døme
ho gjorde eit bråkast med hovudet
brå
vending
(3)
Døme
vere i ein posisjon som ikkje innbyr til radikale bråkast
Artikkelside
bomkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bom
(
2
II)
Tyding og bruk
mislukka
kast
(1)
kast
(3)
utan fangst
Døme
vi gjorde mange bomkast på makrellen
Artikkelside
blekke
2
II
blekka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
nylaging
av
blake
Tyding og bruk
guste, blåse lint
råke med slag
eller
kast
;
daske til
;
kaste (på)
Artikkelside
ballkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ball
(
1
I)
Tyding og bruk
einskilt
kast
(1)
med
ball
(
1
I
, 1)
i leik
eller
konkurranse
Døme
ballkast, lotteri og leikar for barna
Artikkelside
backhand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bækˊkhand
;
bækˊhænd
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
i
idrett
:
slag
(
1
I
, 1)
,
skot
(3)
eller kast (med racket
eller
kølle) der handbaken er vend same retning som ein siktar
;
bakhandsslag
;
motsett
forehand
Døme
spelaren var kjend for den knallharde backhanden sin
Artikkelside
avkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i handball:
kast
(1)
som set spelet i gang
i kortspel: det å kaste kort
Artikkelside
apokope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
apokoˋpe
;
apoˊkope
Opphav
frå
gresk
‘borthogging’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: bortfall av
vokal
(
1
I)
eller
staving
(1)
i
utlyd
;
jamfør
synkope
Døme
når ein seier ‘å kast’ framfor ‘å kaste’, er det apokope
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100