Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
280 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
Nynorskordboka
259
oppslagsord
gjere reint bord
Tyding og bruk
Sjå:
bord
,
rein
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
Artikkelside
løevegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
løe
Tyding og bruk
vegg i løe
Døme
ete nista ute i løeveggen
Artikkelside
lyste
lysta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lysta
;
av
lyst
Tyding og bruk
ha lyst på, ha lyst til
Døme
gjere som ein lyster
;
ete så mykje ein lyster
Faste uttrykk
lyste etter
ha hug på
;
trå etter
lyste etter makt
;
alt hjartet ditt kan lyste etter
Artikkelside
maule
maula
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
maul
‘munn’
;
samanheng
med
mule
(
1
I)
og
mumle
Tyding og bruk
tyggje, ete seint, gomle
ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
Døme
maule kjøt
;
maule pålegg
Artikkelside
matskei
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større skei til å ete med
mengd som rømmest i ei
matskei
(1)
;
forkorta
ms
Døme
tre matskeier mjøl
Artikkelside
matstove
,
matstue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus
eller
rom til koking, matlaging og anna
;
eldhus
matbu
rom til å ete i
;
kafé
,
restaurant
Artikkelside
matro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fred til å ete
Døme
unne nokon matro
;
la henne få matro
Artikkelside
matpause
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pause som blir brukt til å ete
Døme
ta seg matpause
Artikkelside
mateple
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eple som høver betre til å lage (kokt) mat av enn til å bli ete som det er
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100