Avansert søk

245 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

bære noen på hendene

Betydning og bruk

verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
forkjæle;

gnage

verb

Opphav

norrønt gnaga

Betydning og bruk

  1. bruke tennene på noe hardt eller seigt;
    skave biter av med tennene
    Eksempel
    • gnage på et kjøttbein;
    • musa hadde gnagd hull i veggen;
    • gnage bark av trærne
  2. gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade;
    gnisse;
    slite (2), tære
    Eksempel
    • gnage hull på sokken;
    • skoen gnager
  3. volde lidelse;
    pine, plage;
    Eksempel
    • sulten gnager i tarmene;
    • samvittigheten gnager;
    • tvilen gnagde henne
    • brukt som adjektiv
      • en gnagende uro
  4. Eksempel
    • gnage på det samme

 2

verb

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
    Eksempel
    • få brev;
    • han får svar i morgen;
    • hun fikk besøk;
    • de har fått mye fisk;
    • katalog fås ved inngangen;
    • det produktet er ikke lenger å få;
    • få en vare i bytte mot en tjeneste;
    • få anledning til;
    • få bruk for;
    • få barn;
    • få tenner;
    • få nye venner;
    • få seg utdanning;
    • når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus;
    • hun fikk det slik som hun ville
  2. pådra seg, utsettes for
    Eksempel
    • få lungebetennelse;
    • få vondt i ryggen;
    • få ballen i hodet;
    • få straff;
    • nå har jeg fått nok!
  3. oppnå mulighet eller tillatelse til;
    være forunt
    Eksempel
    • får jeg komme?
    • få se!
    • hunden får ikke lov til å gå løs;
    • jeg spurte, men fikk ikke lov;
    • få hvile;
    • om vi får leve så lenge;
    • vi skal få det så bra
  4. komme til å
    Eksempel
    • den som lever, får se
  5. greie eller slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
    Eksempel
    • få saken ut av verden;
    • få ferdig brevet;
    • få motoren i gang;
    • få liv i;
    • motoren får maskinen til å gå;
    • klovnen fikk alle til å le;
    • få greie på;
    • få ned maten;
    • få opp døra;
    • få av seg støvlene
  6. være nødt til, måtte, burde
    Eksempel
    • jeg får vel forsøke, da;
    • han fikk pent vente
  7. måtte, kunne
    Eksempel
    • du får hilse!
    • det får være til en annen gang;
    • vi får vel gå;
    • det får være grenser

Faste uttrykk

  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • bukt med en sykdom
  • få for seg
    tenke den tanken (at ...);
    innbille seg (at ...)
    • min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
  • få fra
    advare noen mot å gjøre noe;
    frarå
    • de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
  • få igjen
    bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
    • dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen;
    • bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
  • få noe på noen
    ha bevis mot noen
    • de fikk ingenting på den tiltalte
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • få tilbake
    bli gitt noe i retur
    • kan jeg få tilbake boka som du lånte?
    • noe bør man få tilbake etter en slik innsats
  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng

hevne

verb

Opphav

norrønt hefna

Betydning og bruk

  1. gjengjelde noe vondt eller krenkende;
    ta hevn
    Eksempel
    • drapet måtte hevnes;
    • hevne et nederlag;
    • hevne seg på noen
  2. skaffe noen oppreisning ved hevn
    Eksempel
    • han kom for å hevne sin bror

Faste uttrykk

  • det hevner seg
    det vil føre til ulykke;
    det straffer seg
    • det hevner seg å være uærlig

hjertesår 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et hjertesårt og vondt syn

hjerteskjærende

adjektiv

Betydning og bruk

som skjærer en i hjertet, gjør en svært vondt
Eksempel
  • det utspant seg hjerteskjærende scener i jordskjelvområdet
  • brukt som adverb
    • gråte hjerteskjærende

følelseskulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mangel på følelser
Eksempel
  • det er vondt å møte følelseskulde fra sine nærmeste

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
  • slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen

grusom

adjektiv

Opphav

av gru påvirket av lavtysk gru(we)sam

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en grusom fiende;
    • en grusom handling;
    • et grusomt syn;
    • det var en grusom ting å si
  2. Eksempel
    • et grusomt slips;
    • grusomt vær
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • grusomt pen;
    • grusomt kjedelig;
    • det gjorde grusomt vondt

gjennomleve

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun har gjennomlevd mye vondt

Nynorskordboka 152 oppslagsord

manikeisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

religion som framstiller tilværet som ein kamp mellom vondt og godt, som sjela kan frigjere seg frå ved askese (1)

gjennom merg og bein

Tyding og bruk

inn til det inste (så det gjer vondt);
Sjå: bein, merg
Døme
  • skriket gjekk gjennom merg og bein

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein

freiste

freista

verb

Opphav

norrønt freista

Tyding og bruk

  1. gå i gang med noko i vona om å greie det
    Døme
    • du får freiste på nytt;
    • freiste å gjere noko;
    • freiste å få i stand noko
  2. prøve ut;
    ta i bruk
    Døme
    • freiste alle utvegar;
    • freiste noko nytt;
    • ut og freiste fisken
  3. bli utsett for;
    få oppleve
    Døme
    • freiste mykje vondt i livet
  4. setje på prøve;
    lokke til synd;
    villeie
    Døme
    • djevelen freista Jesus
  5. verke tiltalande på;
    gje lyst til;
    lokke, eggje, påverke
    Døme
    • maten freistar meg ikkje;
    • freiste nokon med pengar;
    • la seg freiste til å bli med;
    • eg er freista til å svare
  6. røyne hardt på;
    presse
    Døme
    • børa freista han hardt

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • freiste seg
    prøve seg
    • freiste seg med fusk;
    • ho freista seg på fransk

vere lei for

Tyding og bruk

gjere ein vondt;
Sjå: lei
Døme
  • eg er lei for det

kunnskapstre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i Bibelen: treet som gjev kunnskap om godt og vondt;
    Døme
    • kunnskapstreet i paradis
  2. i overført tyding: (all) kunnskap og innsikt

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • i overført tyding: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

kunnskapens tre

Tyding og bruk

Sjå: kunnskap
  1. treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  2. i overført tyding: kunnskap, lærdom

lediggang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå ledig (2)
Døme
  • lediggang er rota til alt vondt

låg 2

adjektiv

Opphav

norrønt lágr; samanheng med liggje

Tyding og bruk

  1. som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
    Døme
    • ei låg dør;
    • ein låg stol;
    • eit lågt hus;
    • låge støvlar;
    • du er lågare enn meg
  2. som står eller er stilt langt nede
    Døme
    • låg sol;
    • låg himmel;
    • lågt tak;
    • på det lågaste punktet
    • brukt som adverb:
      • liggje lågt med hovudet;
      • fly lågt
  3. som ligg langt nede på toneskalaen, djup
    Døme
    • ein låg orgeltone
    1. brukt som adverb:
      • songen går lågt i bassen
  4. om lyd: dempa, svak
    Døme
    • ei låg kviskring
    • brukt som adverb:
      • snakke lågt
  5. som er liten i tal eller verdi
    Døme
    • eit lågt tal;
    • låge prisar;
    • låge kostnader;
    • ha låg løn;
    • inntektene er lågare enn forventa;
    • halde seg på eit lågt nivå;
    • låg temperatur;
    • lågt lufttrykk;
    • halde låg fart;
    • dei lågare klassestega i skulen
    • brukt som adverb:
      • vere lågt lønt;
      • lågast mogleg kostnader
  6. som står langt nede i rang;
    lite vørd
    Døme
    • offiserar av lågare grad;
    • lågare organismar;
    • låg levestandard
  7. simpel, ufin
    Døme
    • lågare drifter;
    • låg komikk

Faste uttrykk

  • ha låge tankar om noko/nokon
    tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • lågt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko