Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

sørpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sorp ‘avfall’

Betydning og bruk

  1. våt masse av smeltende snø eller is, slaps
    Eksempel
    • issørpe;
    • veien var (i) en sørpe
  2. oppbløtt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn
Artikkelside

sjirting

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk egentlig ‘skjortelerret’, av shirt ‘skjorte’

Betydning og bruk

tett bomullsstoff som blir brukt til skjorter, til fôr og særlig til bokbind
Eksempel
  • boka koster i skinnbind kr 310, i sjirting kr 260
Artikkelside

ensilasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ensilere

Betydning og bruk

Artikkelside

drøvtygger

substantiv hankjønn

Opphav

av drøv

Betydning og bruk

Eksempel
  • sauen er en drøvtygger;
  • fôr til drøvtyggere
Artikkelside

driftsbygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. større uthus for husdyr, avling, fôr og maskiner på en gård
  2. bygning der det foregår industriell produksjon;
    til forskjell fra administrasjonsbygning
Artikkelside

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter
Artikkelside

avskjær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som en skjærer (2 fra, for eksempel fiskeavfall
Eksempel
  • bruke avskjæret fra fiskeforedlingen til fôr
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

fôreining, foreining 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eining (2) for nettoenergi i fôr;
forkorta f.e.
Artikkelside

fôrdyrking, fordyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

fôrblanding, forblanding

substantiv hokjønn

Opphav

av fôr (3

Tyding og bruk

blanding av fleire slag kraftfôr
Artikkelside

fôravl, foravl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

ensilering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å konservere ferskt gras og andre plantevokstrar til fôr med å la surne;
jamfør ensilere
Døme
  • ensilering av gras
Artikkelside

åtfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

av åt (2

Tyding og bruk

samanskrapa fôr, tilskotsfôr (til dømes bar, bork, mose)
Artikkelside

vomfyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fôr eller mat som det er lite næring i, men som fyller opp i vomma eller magen
Artikkelside

vendbar

adjektiv

Opphav

av vende (3 og -bar

Tyding og bruk

som kan vendast, snuast
Døme
  • ei jakke med vendbart fôr
Artikkelside

vattere

vattera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

leggje vatt som mellomlag
Døme
  • ein frakk med vattert fôr;
  • vatterte skuldrer
Artikkelside

vatt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og, nederlandsk, frå mellomalderlatin wadda; kanskje opphavleg arabisk batin ‘(vattert) fôr’

Tyding og bruk

  1. (plate av) laust samantvinna (bomulls)fibrar
    • reinse eit sår med vatt vætt i sprit;
    • pynte med granbar og vatt;
    • isolere med vatt
  2. i overført tyding:
    • pakke meiningane inn i vatt – uttale seg varsamt
Artikkelside
Side 6 av 8