Nynorskordboka
ensilere
ensilera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ensileraå ensilere | ensilerer | ensilerte | har ensilert | ensiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ensilert + substantiv | ensilert + substantiv | den/det ensilerte + substantiv | ensilerte + substantiv | ensilerande |
Opphav
frå fransk , av en ‘i’ og silo ‘silo’Tyding og bruk
konservere ferskt gras og andre plantevokstrar til fôr med å la surne
- brukt som adjektiv
- ensilert gras