Bokmålsordboka
surfôr, surfor
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et surfor | surforet | surfor | surforasurforene |
| et surfôr | surfôret | surfôr | surfôrasurfôrene |
Betydning og bruk
fôr (1, 1) som er konservert i fersk tilstand;