Bokmålsordboka
ensilere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ensilere | ensilerer | ensilerte | har ensilert | ensiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ensilert + substantiv | ensilert + substantiv | den/det ensilerte + substantiv | ensilerte + substantiv | ensilerende |
Opphav
fra fransk , av en ‘i’ og silo ‘silo’Betydning og bruk
konservere ferskt gress og andre plantevekster til for (1, 1) ved å la surne
- brukt som adjektiv
- ensilert grovfôr