Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

spissbue, spissboge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bue dannet av to sirkelbuer med forskjellig sentrum som møtes i en spiss, gotisk bue;
til forskjell fra rundbue
Artikkelside

skolerådgiver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er ansatt for å drive forskjellig rådgivingsvirksomhet i (grunn)skolen
Artikkelside

skolelandskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort undervisningsrom ved (nyere) skoler der flere klasser kan holde til og ha forskjellig undervisning samtidig
Artikkelside

sinustabell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tabell over størrelsen av sinus for vinkler med forskjellig gradtall
Artikkelside

salsa

substantiv hankjønn

Opphav

spansk ‘saus’

Betydning og bruk

  1. (dans til) moderne populærmusikk som er en blanding av forskjellig latin- og afroamerikansk musikk
  2. meksikansk saus av rå grønnsaker skåret i små terninger
Artikkelside

mang en

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger
Artikkelside

fiksfakseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fikfakken ‘drive gjøn’

Betydning og bruk

Eksempel
  • unngå unødvendig fiksfakseri i språket;
  • drive med forskjellig fiksfakseri
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside

differensiere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin differentia ‘forskjell’; jamfør differanse

Betydning og bruk

  1. oppfatte som forskjellig;
    skille;
    Eksempel
    • differensiere mellom de to begrepene ansvar og skyld
  2. dele eller utvikle (seg) i forskjellige grupper eller grener
    Eksempel
    • differensiere elevene etter interesser;
    • bensinavgiften er differensiert etter blyinnhold
    • brukt som adjektiv
      • differensiert opplæring;
      • utviklingen fra encellete dyr til mer differensierte;
      • en differensiert presse
  3. i matematikk: derivere
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

Side 5 av 7