Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 133 oppslagsord

kople

kopla

verb

Opphav

av lågtysk koppelen; jamfør koppel

Tyding og bruk

  1. binde saman hundar i koppel (1);
    setje koppel (2) på hund
  2. feste to eller fleire einskilddelar saman;
    binde saman
    Døme
    • kople saman systema;
    • kople til høgtalaren
  3. bringe saman;
    sameine
    Døme
    • dei kopla politikarar og næringsliv
  4. finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
    Døme
    • kople lyd med bokstav
  5. formidle kontakt mellom to personar
    Døme
    • ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten

Faste uttrykk

  • kople av
    ta pause frå noko;
    slappe av
    • kople av frå kjas og mas i byen
  • kople frå
    bryte sambinding med;
    losne frå
    • kople frå vogna
  • kople inn
    • setje ei eining i samband med ei anna;
      setje i funksjon;
      slå på
      • kople inn straumen
    • involvere i ei sak eller ein prosess
      • politiet er kopla inn
  • kople om
    • endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
      • kople om leidningane
    • endre tankemønster eller liknande
      • det er ikkje lett å kople om mentalt
  • kople opp mot
    • bringe ei eining i kontakt med ei anna
      • høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
    • knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
      • ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
  • kople opp
    setje i drift;
    montere
    • kople opp nytt datautstyr
  • kople ut
    • setje ut av funksjon;
      slå av
      • kople ut straumen
    • slutte å tenkje på
      • no må du prøve å kople ut problema

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv

konfigurere

konfigurera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin con- og figurare ‘forme’; jamfør kon-

Tyding og bruk

i teknikk og IT: kombinere eining eller program med andre element så dei kan fungere saman;

knop 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som knop (1

Tyding og bruk

eining for fart til sjøs som svarer til éi nautisk mil i timen

kilobit

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for informasjonsmengd = 1024 bit;
symbol kb

kilowatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for (elektrisk) effekt = 1000 W;
symbol kW

kilometer

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meter (1

Tyding og bruk

eining for lengdemål = 1000 m;
symbol km
Døme
  • tunnelen er fire kilometer lang;
  • fartsgrensa på staden er 50 kilometer i timen

kilobyte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for datalagringskapasitet = 1024 byte;
symbol kB

kilowatt-time, kilowattime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for energi;
1000 W i ein time;
symbol kWh eller kWt