Nynorskordboka
konfigurere
konfigurera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konfigureraå konfigurere | konfigurerer | konfigurerte | har konfigurert | konfigurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konfigurert + substantiv | konfigurert + substantiv | den/det konfigurerte + substantiv | konfigurerte + substantiv | konfigurerande |
Opphav
gjennom fransk, frå latin con- og figurare ‘forme’; jamfør kon-Tyding og bruk
i teknikk og IT: kombinere eining eller program med andre element så dei kan fungere saman;
jamfør konfigurasjon