Avansert søk

183 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

hirdmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: mann i hirden til kongen
  2. 1934–1945: medlem av hirden til Nasjonal Samling

hird

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hirð; fra gammelengelsk

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: livvakt og hoff til kongen
  2. 1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemmer innenfor Nasjonal Samling

dalevende

adjektiv

Opphav

av da (3

Betydning og bruk

som levde på den tiden det er snakk om
Eksempel
  • den dalevende kongen

bønnebrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brev som inneholder en bønn (1) (særlig til myndighet, overordnet og lignende);
Eksempel
  • et bønnebrev til Kongen

æreskompani

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kompani oppstilt til ære for en høy gjest
Eksempel
  • kongen inspiserte et æreskompani

ære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
  • ha æren for
    være den som bør roses for (noe)
  • holde i ære
    vise stor respekt
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise en den siste ære
    være til stede i ens begravelse

vissøre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir

Betydning og bruk

om eldre forhold: skatt til kongen fra landsdeler som ikke stilte leidang

visekonge

substantiv hankjønn

Opphav

av vise-

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: fyrstelig person eller høy embetsmann som representerer kongen når kongen selv oppholder seg i utlandet

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tennerse tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise segkjekke seg;
    • vis deg nå som en mann!stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer!kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

ukronet, ukrona, ukront

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kronet, mest i uttrykket
Eksempel
  • være den ukronede kongen blant noenvære den fremste av noen

Nynorskordboka 102 oppslagsord

karolinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Tyding og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) hovding med rang nest etter kongen

førebuande statsråd

Tyding og bruk

regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen;

gallionsfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. utskoren figur på ein gallion (2)
  2. i overført tyding: framskoten person utan reell makt;
    ansikt utetter
    Døme
    • kongen var berre ein gallionsfigur

føydalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i middelalderen: samfunssystem med store skilnader mellom fattig og rik, der kongen som øvste lensherre ga jord i len (1) til vasallar1
  2. politisk system der makta ligg hos ein elite (2) som ofte har arva posisjonen sin
    Døme
    • dei jobbar no for å få landet ut av fattigdom og føydalisme

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

det å vere til stades
Døme
  • opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen

hirdmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hirðmaðr

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: mann i hirda til kongen
  2. 1934–1945: medlem av hirda til Nasjonal Samling

hird

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hirð; frå gammalengelsk

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: livvakta og hoffet til kongen
  2. 1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemer innan Nasjonal Samling

følgjesmann, følgesmann, fylgjesmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som følgjer ein annan
Døme
  • kongen og hans følgjesmenn

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart Johan Sverdrups handgjengne mann