Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
135 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
unnbe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
undan
;
jamfør
unna
Betydning og bruk
refleksivt
: be om å få slippe, unnslå seg
Eksempel
de bad om et lite bidrag, men han unnbad seg
Artikkelside
tyrkisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Tyrkia og tyrkere
Faste uttrykk
tyrkisk bad
varmluftbad i tørr luft,
til forskjell fra
dampbad
Artikkelside
toroms
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som består av to rom utenom bad og eventuelt kjøkken
Eksempel
toroms
leilighet
Artikkelside
terme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
‘varme’
Betydning og bruk
mest i
flertall
:
om
eldre
forhold
: offentlig bad i Romerriket og antikkens Hellas
Eksempel
Caracallas
termer
varm kilde, mineralsk kilde med en naturlig temperatur på 20–50 °C
Artikkelside
svale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
sval
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre sval, kjøle
Eksempel
en liten bris svalte behagelig
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
et
svalende
bad
;
en
svalende
leskedrikk
Artikkelside
skumbad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skum
(
1
I)
Betydning og bruk
bad i skummende såpeløsning
Artikkelside
skjærtorsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skíriþórsdagr
, av
skíra
‘rense’, fordi en på denne dagen endte fasten med et bad
Betydning og bruk
siste torsdag før påskedag
Artikkelside
sjel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
gammellavtysk
,
eller
gammelfrisisk
;
trolig
beslektet
med
norrønt
sál
‘sjel’
Betydning og bruk
åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
Eksempel
være syk både på kropp og
sjel
;
få ro i
sjelen
;
han bad i sin
sjel
om at det måtte gå godt
;
en stemme i
sjelens
dyp
;
gå inn for noe med liv og
sjel
;
legge hele sin
sjel
i noe
den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt
eller
i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Eksempel
be for sin
sjels
frelse
;
sverge ved sin
sjels
salighet
;
selge sin
sjel
brukt som forsikring:
det har du, min
sjel
, rett i
drivende kraft
Eksempel
være
sjelen
i et foretakende
;
diktene hans mangler
sjel
–
åndfullhet, indre liv
menneske
,
individ
Faste uttrykk
ikke en levende sjel
ingen, ikke et menneske
to sjeler og en tanke
det at to tenker på det samme
Artikkelside
sjøbad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bad i saltvann
badeanstalt, badested ved saltvann
Artikkelside
sanitæranlegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vannklosett, bad
og lignende
i en bolig
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
fotbad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bad av føtene
Artikkelside
avriving
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
etter
tysk
Abreibung
‘avgniing’
Tyding og bruk
kort, kaldt bad eller kald dusj
Døme
ta ei kald avriving etter det varme badet
Artikkelside
spa
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på byen
Spa
i Belgia, kjend for varme kjelder og kurbad
Tyding og bruk
stad
eller
verksemd som tilbyd ulike former for
bad
og behandling med og i vatn
bad som gjev massasje med straumar av luft og vatn gjennom dyser i botnen og sidene
Artikkelside
domfelle
domfella
verb
Vis bøying
Opphav
av
dom
(
1
I)
og
felle
(
3
III)
Tyding og bruk
seie
dom
(
1
I
, 1)
over
;
døme skyldig
Døme
domfelle i saker om ærekrenkingar
brukt som substantiv
domfelte bad om områdingstid
Artikkelside
våtrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
dei vanlegaste våtromma er bad, toalett og kjøken
Artikkelside
vert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
wert
;
truleg
samanheng
med
verd
(
2
II)
og kanskje
samanheng
med
vord
(
3
III)
Tyding og bruk
person som tek mot gjester og trakterer dei
;
kjøkemeister
;
gjestgjevar
Døme
hotellvert
;
krovert
;
verten bad gjestene til bords
ordtøke:
gjere rekning utan vert
–
gløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
huseigar
Døme
verten kasta ut leigebuarane
person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (
til dømes
statens) rekning
Døme
skaffe vert til forsøksdrift
menneske, dyr
eller
plante som ein snyltar lever på
Døme
mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside
vasskur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
behandling av visse sjukdomar med
bad
(2)
, vassomslag
o a
Artikkelside
vassklosett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
;
sjå
WC
(
1
I)
Tyding og bruk
klosett med spylekasse
Døme
bad og vassklosett
Artikkelside
vaskerom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
våtrom med utstyr til vasking
Døme
bad og vaskerom vegg i vegg
Artikkelside
utan
preposisjon
Opphav
norrønt
útan
;
av
ut
Tyding og bruk
inn frå, innover frå
Døme
utan havet, tunet
;
utan med stranda
–
innover stranda
på utsida av
Døme
utan døra
særleg
som
adverb
:
både innan og utan
ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
Døme
gå utan hatt
;
utan mat og pengar
;
greie seg godt utan (briller, følgje)
;
dei reiste utan han
;
slå seg utan å gråte
;
han slo seg utan at han gret
;
det gjekk, men ikkje utan slit
bortsett frå, utanom
Døme
alle var der utan (m)eg
;
ho bad alle utan meg
;
eg reiser ikkje utan at du blir med
som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
Døme
han var her utan eg visste det
som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
Døme
eg reiser ikkje utan du blir med
Faste uttrykk
utan tvil
tvillaust
utan vidare
beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100