Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
skjelle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skella
Betydning og bruk
bruke kjeft, skjenne
Eksempel
skjelle
og smelle
Faste uttrykk
skjelle huden full
overøse en med ukvemsord
skjelle ut
bruke kjeft på
Artikkelside
skittkjeft
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grov kjeft
Eksempel
ta imot
skittkjeft
Artikkelside
frese
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
fres
(
2
II)
Betydning og bruk
knitre, sprake (og sprute) ved steking, brenning
eller lignende
Eksempel
fettet freste i panna
steke raskt ved sterk varme
Eksempel
fres grønnsakene i olje
om dyr eller menneske: gi fra seg en vislende lyd
;
hvese
,
frøse
(2)
Eksempel
katten freste
;
frese
av sinne
;
‘hold kjeft!’ freste han
dure, suse (av gårde)
Eksempel
frese
forbi
;
frese
etter veien
Artikkelside
flabb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(bred) kjeft, snute eller munn
Eksempel
være stor i flabben
flåkjeftet
, hoven person
Eksempel
han er en flabb
Artikkelside
bredkjeftet
,
bredkjefta
,
breikjefta
,
breikjeftet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med bred
kjeft
Eksempel
en bredkjeftet øks
;
en bredkjeftet frosk
som er fæl til å bruke munn
Eksempel
en bredkjeftet skrytepave
Artikkelside
breiflabb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bunnfisk
av ordenen
marulker
med bredt hode, stor kjeft og skarpe tenner
;
Lophius piscatorius
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
snask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjeft
,
munn
Døme
få seg ein på snasken
søtsak
rask
(
1
I)
,
skrap
Artikkelside
slengekjeft
,
slengjekjeft
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person, kjeft som gjerne bruker slengjeord
Artikkelside
skjelle
3
III
skjella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skella
;
av
skjelle
(
2
II)
Tyding og bruk
bruke kjeft på, skjenne på
Døme
skjelle og smelle
;
skjelle nokon ut
Faste uttrykk
skjelle huda full
gje (nokon) drygt med vondord
Artikkelside
skitkjeft
,
skittkjeft
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grov kjeft
Døme
ta imot
skitkjeft
Artikkelside
potte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pottr
m
, kanskje
;
frå
latin
pottus
‘drikkebeger’
Tyding og bruk
lite, rundt kar (av brend leire)
Døme
sitje på potte
;
nattpotte
;
blomsterpotte
i
uttrykk
:
vere tett som ei potte
–
heilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft
Faste uttrykk
sur som ei potte
svært sur
Artikkelside
flabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(brei) kjeft, snute eller munn
Døme
få ein på flabben
flåkjefta
, nasevis person
Døme
han er ein flabb
Artikkelside
breiflabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
botnfisk
av ordenen
marulkar
med særleg breitt hovud, stor kjeft og skarpe tenner
;
Lophius piscatorius
Artikkelside
breikjefta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med brei
kjeft
Døme
breikjefta øksar
;
breiflabben har eit breikjefta hovud
fæl til å bruke munn
Døme
breikjefta og brautande folk
Artikkelside
boløks
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bol-, buløx
Tyding og bruk
øks
med smal
kjeft
(5)
, særleg brukt som ved- og skogsøks
Artikkelside
blinkeøks
,
blinkøks
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehamaren), brukt til å
blinke
(
1
I)
med
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100