Bokmålsordboka
flabb
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en flabb | flabben | flabber | flabbene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- (bred) kjeft, snute eller munn
Eksempel
- være stor i flabben
- flåkjeftet, hoven person
Eksempel
- han er en flabb