Avansert søk

24813 treff

Bokmålsordboka 12573 oppslagsord

fugletrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. det at et stort antall fugler flytter fra ett område til et annet
    Eksempel
    • ledningen kan komme i veien for flere fugletrekk
  2. flokk av fugler som flytter på seg
    Eksempel
    • se på fugletrekket som passerer i lufta

fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med føye (2

Betydning og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
  • fugene mellom flisene;
  • de oppdaget en sprekk i en fuge i taket

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

lagerressurs

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

naturressurs som forbrukes og ikke kan fornyes, for eksempel olje og kull;
til forskjell fra kretsløpsressurs

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt

uhøflighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uhøflig
  2. uhøflig ytring eller handling
    Eksempel
    • jeg måtte ta meg sammen for ikke å svare med en uhøflighet

redigering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å redigere
Eksempel
  • redigering av nettdebatter;
  • ha ansvaret for redigering

derigjennom

adverb

Betydning og bruk

med det;
slik, derved
Eksempel
  • opprette fiskerisone for derigjennom å gi et vern av ressursene

lette på ræva

Betydning og bruk

reise seg for å foreta seg noe;
Se: ræv

dataintegritet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk data integrity

Betydning og bruk

sikkerhet for at informasjon i IT-systemer ikke blir endret ved hacking eller systemfeil
Eksempel
  • sette krav til dataintegritet

Nynorskordboka 12240 oppslagsord

raud strek

Tyding og bruk

Sjå: raud, strek
  1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
    Døme
    • få mange raude strekar
  2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
    Døme
    • foreldre må setje nokre raude strekar for barna

dataintegritet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk data integrity

Tyding og bruk

tryggleik for at informasjon i IT-system ikkje blir endra ved hacking eller systemfeil
Døme
  • dataintegriteten skal sikrast

raudliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste over arter eller naturtypar som står i fare for å døy ut eller forsvinne;
til skilnad frå framandartsliste
Døme
  • fjellreven står på raudlista

lette på rauva

Tyding og bruk

reise seg for gjere noko;
Sjå: rauv

raudhud

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk redskin

Tyding og bruk

utdatert og nedsetjande nemning for amerikansk urinnbyggjar

reiskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med reie (3; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Tyding og bruk

  1. verktøy eller utstyr til eit spesielt arbeid
    Døme
    • ha reiskap til å slå inn spikrane;
    • bruke ein spiss reiskap
  2. middel som blir brukt for å oppnå noko
    Døme
    • løn kan vere ein reiskap til å få rett person
  3. person som lèt seg bruke av nokon
    Døme
    • vere ein lydig reiskap for nokon

redningsteneste, redningstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

offentleg organisert verksemd for å yte rask hjelp ved ulykker;

redningsplanke

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om planke som ein druknande klamrar seg til

Tyding og bruk

siste utveg, naudhjelp;
Døme
  • det nye konseptet blir ein redningsplanke for bedrifta

redningsaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksjon for å berge nokon frå ein farleg situasjon
Døme
  • setje i gang ein redningsaksjon

redaktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste leiar for ei avis, eit tidsskrift, ei nettside eller liknande
    Døme
    • ansvarleg redaktør
  2. person som redigerer (visse stofftypar eller teigar i) ei avis, eit vekeblad, eit tidsskrift, eit oppslagsverk eller ein nettstad