Avansert søk

206 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

alle vegne

Betydning og bruk

overalt, i alle retninger;
Se: vegne
Eksempel
  • se fjell alle vegne

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye skuldre
    være anspent og stresset
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    på tide;
    i siste liten
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent

 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǿð, av hór ‘høy’; beslektet med nynorsk hæd ‘høyde’, ‘fjellvidde’

Betydning og bruk

høyt, ruvende og kuppelformet fjell

hjord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrð

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: flokk av husdyr
    Eksempel
    • min hjord farer vill på alle fjell
  2. i religiøst språk: flokk av mennesker;
    Eksempel
    • Guds hjord

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘vestavind’

Betydning og bruk

  1. varm, nedstigende vind fra lesiden av fjell
    Eksempel
    • luftstrømmer fra vest gir skyer og nedbør på vestsiden og mild føn på østsiden
  2. tørking og forming av hår med føner
    Eksempel
    • en dameklipp inkluderer vask og føn

granittfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fjell av granitt

gårdssmør, gardssmør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smør som blir laget på en gård (1) eller en seter;
til forskjell fra meierismør
Eksempel
  • regler for produksjon og omsetning av fjell- og gårdssmør

fjelldal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dal som ligger høyt over havet
  2. dal omgitt av fjell

fjell-lende, fjellende

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lende med mye fjell
Eksempel
  • bratt fjellende

fjellmasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

masse fra fjell
Eksempel
  • sprenge bort fjellmasse

Nynorskordboka 106 oppslagsord

inneklemd, inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Tyding og bruk

  1. som er klemd fast
    Døme
    • føraren sat inneklemd i bilvraket
  2. som er stengd inne
    Døme
    • grenda ligg inneklemd mellom bratte fjell

Faste uttrykk

  • inneklemd dag
    arbeidsdag mellom to (pålagde, offisielle) fridagar
    • inneklemde dagar som fredag etter Kristi himmelfartsdag

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

høgne seg

Tyding og bruk

rise i vêret;
Sjå: høgne
Døme
  • fjell og åsar høgnar seg bortover

høgne

høgna

verb

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare;
    Døme
    • høgne røysta
  2. gjere (tal, pris og liknande) høgare;
    Døme
    • høgne løna
  3. gjere betre
    Døme
    • høgne kvaliteten
  4. bli høgare
    Døme
    • fjellet tek til å høgne her
  5. om røyst: bli sterkare
    Døme
    • målet hennar høgna

Faste uttrykk

  • høgne seg
    rise i vêret
    • fjell og åsar høgnar seg bortover

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge skuldrer
    vere overspent og stressa
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    • høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    • sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    på tide;
    i siste liten
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte

herleg

adjektiv

Opphav

av lågtysk herlik, mellomhøgtysk her ‘fornem’, samanheng med herre (1; jamfør òg norrønt harðla ‘mykje, særs’

Tyding og bruk

  1. vedunderleg, praktfull, strålande
    Døme
    • ein herleg sommar;
    • ei herleg kjensle;
    • eit herleg måltid;
    • det herlegaste utsyn til fjord og fjell
    • brukt som adverb
      • det smakte herleg;
      • det duftar så herleg reint og friskt
  2. monaleg, kraftig;
    stor
    Døme
    • få ein herleg omgang juling;
    • ei herleg blanding av nytt og gammalt

heiskleg

adjektiv

Opphav

jamfør svensk hisklig; jamfør hikke (2 og hike (3

Tyding og bruk

om vêr: fælsleg, ofseleg;
som forsterkande adverb:
Døme
  • heiskleg fort;
  • eit heiskleg høgt fjell

granittfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjell av granitt

himmelhøg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs høg, tårnhøg, skyhøg
    Døme
    • himmelhøge fjell
    • brukt som adverb
      • skyte himmelhøgt over målet
  2. i overført tyding: som ligg på eit høgt nivå
    Døme
    • ha himmelhøge ambisjonar
    • brukt som adverb
      • stå himmelhøgt over dei andre

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘vestavind’

Tyding og bruk

  1. varm, nedstigande vind frå lesida av fjell
    Døme
    • i føn og fleire varmegrader er lufta svært tørr
  2. tørking og forming av hår med fønar
    Døme
    • dagleg vask og føn slit på håret