Bokmålsordboka
føn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en føn | fønen | føner | fønene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin ‘vestavind’Betydning og bruk
- varm, nedstigende vind fra lesiden av fjell
Eksempel
- luftstrømmer fra vest gir skyer og nedbør på vestsiden og mild føn på østsiden
- tørking og forming av hår med føner
Eksempel
- en dameklipp inkluderer vask og føn