Nynorskordboka
hike 3
hika
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hikaå hike | hikar | hika | har hika | hik!hika!hike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hika + substantiv | hika + substantiv | den/det hika + substantiv | hika + substantiv | hikande |
Opphav
jamfør dansk hige, opphavleg ‘puste sterkt’; samanheng med hikke (2Tyding og bruk
Døme
- hike etter noko