Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
høylytt
,
høglytt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ly
(
2
II)
Betydning og bruk
om lyd: som tydelig kan høres
;
kraftig
Eksempel
en
høylytt
diskusjon
brukt som adverb
diskutere
høylytt
Artikkelside
emne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efni
;
samme opprinnelse som
evne
(
1
I)
Betydning og bruk
naturlig
eller
grovt tildannet stykke til å lage noe av
;
råstoff
,
virke
(
1
I
, 2)
Eksempel
del deigen opp i 15
emner
;
finne et godt emne til økseskaft
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(2)
,
substans
(2)
som etterledd i ord som
næringsemne
sak som en tar for seg
;
tema
(1)
;
del av et fag
Eksempel
et innfløkt
emne
;
ta opp et
emne
;
emnet
er utdebattert
;
dette er
emne
for diskusjon
;
finne nye
emner
å skrive om
;
undervise i flere emner
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noe utvikler seg av
;
begynnelse
,
kime
(
1
I)
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som har forutsetning for
eller
er tiltenkt å bli noe bestemt
Eksempel
finne et godt emne til ny direktør
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
historisitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være historisk pålitelig
Eksempel
Bibelens historisitet vil alltid være gjenstand for diskusjon
Artikkelside
drøftelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
drøfte
(1)
;
diskusjon
;
drøfting
(1)
Eksempel
saken vil bli tatt opp til drøftelse
Artikkelside
besyv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
besyˊv
Opphav
av
tysk
die böse Sieben
‘den slemme sjuer’, opphavlig om sjuertrumf i kortspill
Faste uttrykk
gi sitt besyv med
si sin mening, gi sitt bidrag (i en diskusjon, drøfting)
gi sitt besyv med i diskusjonen
;
gi sitt besyv med i spørsmålet
Artikkelside
vid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðr
Betydning og bruk
med stor bredde
eller
utstrekning
Eksempel
kjent i
vide
kretser
;
den store,
vide
verden
;
vidt
utsyn
;
døra stod på
vid
vegg,
vidt
gap
;
buksa er for
vid
i livet
;
vide
sletter
som adverb
:
være
vidt
bereist
omfangsrik
Eksempel
i
vid
betydning
;
en
vid
definisjon
;
kultur er et
vidt
begrep
som substantiv
:
snakke i det
vide
og det brede
som adverb
: langt
Eksempel
så
vidt
slippe unna
–
med nød og neppe
;
la henne være i fred, så
vidt
du vet det!
så
vidt
jeg vet, er det riktig
;
ord med
vidt
forskjellig betydning
;
nå går det for
vidt
!
reise
vidt
omkring
lenger fram
;
i
komparativ
, oftest
som adverb
: ytterligere
Eksempel
jeg har ikke (noe)
videre
lyst
–
ikke (noe) særlig lyst
;
og så
videre
–
forkorting
osv.
;
videre
må en være klar over at ...
;
la saken gå
videre
til neste instans
;
reise
videre
;
vedta noe uten
videre
diskusjon
som substantiv
:
Faste uttrykk
for så vidt
til en viss grad
inntil videre
til så lenge, foreløpig
uten videre
uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside
utfordrende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er ment å skape strid og diskusjon
Eksempel
stille
utfordrende
spørsmål
seksuelt eggende
Eksempel
kle seg
utfordrende
krevende og interessant
Eksempel
en
utfordrende
oppgave
Artikkelside
usaklighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være usaklig
usaklig ytring, argument
eller lignende
Eksempel
en diskusjon full av
usakligheter
Artikkelside
udiskutabel
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke kan
eller
bør være gjenstand for diskusjon
Artikkelside
teologisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har med teologi å gjøre
Eksempel
teologisk
embetseksamen
;
teologisk
diskusjon
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
diskusjonstema
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tema
(1)
for ein
diskusjon
Døme
eitt av dei store politiske diskusjonstemaa
;
dette har ikkje vore eit diskusjonstema
Artikkelside
vidare
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tid: som følgjer
;
framtidig
Døme
det vidare arbeidet
;
ein vidare auke, diskusjon, innsats
som
adverb
:
lenger
;
i same lei
;
på same måte
Døme
reise vidare
;
la søknaden gå vidare til neste kontor
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
inntil vidare
på ubestemt tid
og så vidare
sist i opprekning: og meir av det same; fork.
osv.
utan vidare
utan betre grunn
Artikkelside
seriøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
av
serius
‘alvorsam’
Tyding og bruk
høgtidsam
;
i fullt alvor, alvorleg
drøfte eit seriøst emne
;
ein seriøs diskusjon
påliteleg og solid
eit seriøst firma
Faste uttrykk
seriøs musikk
til skilnad frå
popmusikk
og
underhaldningsmusikk
Artikkelside
fruktlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
resultatlaus
,
fåfengd
(
2
II
, 1)
,
unyttig
Døme
ein fruktlaus diskusjon
Artikkelside
drøfting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
drøfte
(1)
;
diskusjon
,
vurdering
Døme
ta ei sak opp til drøfting
;
dei litterære drøftingane i teksten blir litt for overflatiske
møte der ein
drøftar
, vurderer eller diskuterer noko
;
konferanse
Døme
bli kalla inn til ei drøfting
Artikkelside
debatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
debattere
Tyding og bruk
meiningsbryting mellom ein eller fleire personar
;
ordskifte
,
drøfting
,
diskusjon
Døme
innleie til debatt
;
føre ein sakleg debatt
;
arrangere debatt om ytringsfridom
;
setje noko under debatt
;
ta opp ei sak til debatt
;
sende debatt på fjernsyn
offentleg meiningsutveksling i massemedia
Døme
den politiske debatten
;
delta i den offentlege debatten
;
den pågåande debatten om innvandring
;
hendinga har skapt mykje debatt
Artikkelside
bikkjeslagsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
overført tyding
: diskusjon med munnhoggeri
Døme
eit politisk bikkjeslagsmål
Artikkelside
avskjere
avskjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
dansk
Tyding og bruk
stengje vegen,
sambandslinjene
for
Døme
avskjere forsyningslinjene til fienden
;
avskjere ei pasning
i overført tyding:
skjere
(
3
III
, 1)
bort
;
fjerne
(
2
II)
;
hindre
Døme
avskjere moglegheita for noko
;
han var avskoren frå samtalen
;
vidare diskusjon vart avskoren
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100