Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

åkle

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt áklædi ‘sengeteppe’, av á ‘på’

Betydning og bruk

  1. teppe som er vevd i tradisjonelt, geometrisk mønster, ofte brukt som veggteppe
  2. i dialekt eller arkaiserende: sengeteppe

åbit

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt ár ‘tidlig’

Betydning og bruk

i dialekt: frokost

østlandsk 2, austlandsk 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

dialekt eller dialekttrekk som særkjenner østlendinger
Eksempel
  • snakke østlandsk

økt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eykt

Betydning og bruk

  1. arbeidstid mellom to måltider eller hvilepauser
    Eksempel
    • morgenøkt, middagsøkt, kveldsøkt
  2. i dialekt: hvile- og spisepause ved nonstid (ca. klokka 15)

vestlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av vestlandsk (2

Betydning og bruk

språk, dialekt(er) på Vestlandet
Eksempel
  • snakke vestlandsk

tyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tut (1

Betydning og bruk

i dialekt:
  1. liten klump eller knute;

tykke 3

verb

Opphav

norrønt þykkja, beslektet med tenke betydning 2 etter svensk; jamfør tykkes

Betydning og bruk

i dialekt eller arkaiserende:
  1. Eksempel
    • gutten tykte alt så så underlig ut

Faste uttrykk

trøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt treyja, gjennom lavtysk; fra fransk

Betydning og bruk

  1. undertøyplagg til overkroppen
    Eksempel
    • undertrøye, helsetrøye
  2. lett trikotplagg til overkroppen
    Eksempel
    • de norske spillerne hadde røde trøyer
  3. i dialekt: ytterjakke, dressjakke

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene

særprege

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det som særpreget henne, var ærlighet og åpenhet
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • tale en særpreget dialekt;
    • en særpreget personlighet

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av gresk legein ‘tale’

Betydning og bruk

dialekt som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
jamfør dialekt

Nynorskordboka 42 oppslagsord

toms 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk dialekt toms, jamfør òg tomsen

Tyding og bruk

standardisere

standardisera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje, gjennomføre standard eller normaltype;
    gjere einslaga
    Døme
    • gå inn for å standardisere storleiksnemningane på klede
    • i perfektum partisipp:
      • standardiserte element til ferdighus;
      • standardiserte prøver i skulennormerte prøver
  2. i språkvitskap: gje (formelle) reglar for korleis ein skal skrive og/eller uttale eit språk eller ein dialekt;

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform etter sosiale faktorar;
sosial dialekt

reinhekla

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein reinhekla kar
  2. Døme
    • reinhekla dialekt

dialektkart

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dialekt

Tyding og bruk

kart der grenselinjene for utbreiinga av målmerke i eit språksamfunn er teikna inn

dialektisering

substantiv hokjønn

Opphav

av dialekt

Tyding og bruk

det at skrifttradisjonen i eit språk blir broten slik at språket mistar statusen sin som nasjonalspråk

dialektikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Tyding og bruk

  1. filosofisk metode der ein bruker samtale (spørsmål og svar, argument og motargument) for å granske eit omgrep eller ei sak
  2. lære om at tanken (og utviklinga) går gjennom motsetningar som blir opphevde ved å gå opp i høgare einingar

dialektfarga

adjektiv

Tyding og bruk

med innslag av dialekt
Døme
  • opplesing med dialektfarga uttale

dialektal

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld dialekt
Døme
  • språket i boka har mange dialektale drag

bondemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dialekt som blir talt i ei bygd eller eit bygdelag (1);
til skilnad frå frå bymål