Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
Nynorskordboka
48
oppslagsord
femtekolonne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
spansk
quinta columna
Tyding og bruk
tilhengjarar av general Franco inne i Madrid i 1936, då Franco gjekk mot Madrid med fire kolonnar
gruppe som arbeider mot sine eigne og for ei framand makt
Artikkelside
bør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrðr
,
samanheng
med
bere
(
3
III)
;
jamfør
byrd
(
1
I)
Tyding og bruk
noko som ein ber
;
så mykje som ein greier å bere på éin gong
;
byrd
(
1
I
, 1)
Døme
bere ei tung
bør
;
ei bør med ved
i
overført tyding
: noko som tyngjer
;
tyngsel
Døme
ei tung
bør
fall av henne då prøveresultata kom
Faste uttrykk
leggje bører på
gjere det tyngre for nokon
;
leggje harde skattar og avgifter på folk
lette børa for
gjere det lettare for nokon
vere til bør for
skaffe nokon annan bry eller utgifter
Artikkelside
vrangdå
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
art av ugraset
då
(
1
I)
;
Galeopsis bifida
Artikkelside
tournedos
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
turn(e)dåˊ
Opphav
fransk
av
tourner
‘vende’ og
dos
‘rygg’
Tyding og bruk
liten biff, steikt raskt på begge sider
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining lik
¹⁄₂₄
av eit døgn
Døme
det er 60 minutt i ein time
;
åtte timars arbeidsdag
;
fartsgrensa er 50 km i timen
;
tene, ha, få 95 kr (i) timen
som etterledd i
kilowatt-time
klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
som etterledd i
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
tid
(
1
I
, 4)
,
tidspunkt
,
tidsrom
,
stund
Døme
i ellevte timen
–
(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
som etterledd i
nattetime
skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
få, tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i
konferansetime
tannlækjartime
Faste uttrykk
ein times tid
om lag ein klokketime
arbeide, vere borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
for fullt
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
dått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dátt
,
n
av
dár
‘som tek ein sterkt’
;
jamfør
då-
og
dåleg
Tyding og bruk
bråteken, klumsa, forskrekka,
forfjamsa
Døme
bli (så) dått ved
el.
med
adverb
:
ofseleg
;
brått,
uventa
Døme
det kom dått på (meg), over meg
Artikkelside
dåfurdast
verb
Vis bøying
Opphav
av
då-
og
furdast
Tyding og bruk
undrast mykje
Døme
dåfurdast
på alt det rare
Artikkelside
dægras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ugras av slekta
Galeopsis
i
leppeblomstfamilien
;
dæ
;
då
(
1
I)
Artikkelside
dæ
substantiv
hankjønn eller hokjønn
dæe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ugras av slekta
Galeopsis
i
leppeblomstfamilien
;
då
(
1
I)
;
dægras
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100