Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
563 treff

Bokmålsordboka 261 oppslagsord

politisere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra gresk; av politikk

Betydning og bruk

  1. gjøre til et politisk spørsmål
    Eksempel
    • skolen må ikke politiseres
    • brukt som adjektiv:
      • bistand er et politisert tema
  2. drøfte politikk (i det vide og det brede)
    • brukt som adjektiv:
      • forfatteren blir svært politiserende i denne boka
Artikkelside

pompøs

adjektiv

Opphav

av fransk pompeux; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pompøs åpningsseremoni under olympiaden
  2. Eksempel
    • språket i boka er litt for pompøst
Artikkelside

blad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blað

Betydning og bruk

  1. tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel eller en gren
    Eksempel
    • eviggrønne blader;
    • blomster og blader;
    • fotosyntesen foregår i de grønne bladene
  2. noe tynt og flatt som minner om et blad (1)
    Eksempel
    • bladet på en kniv
  3. stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format;
    Eksempel
    • det siste bladet i boka er borte;
    • spille fra bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis
    Eksempel
    • en kiosk med aviser og blader

Faste uttrykk

  • et ubeskrevet blad
    person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • to blad
    brukt om to personer med samme etternavn
    • to blad Eriksen
Artikkelside

ligge

verb

Opphav

norrønt liggja

Betydning og bruk

  1. om person eller dyr: være i mer eller mindre vannrett stilling
    Eksempel
    • noen liker best å ligge på magen, andre på siden;
    • katten lå på sofaen
    • brukt som adjektiv:
      • liggende stilling
  2. være på et bestemt sted, ofte over tid;
    være i en bestemt stilling
    Eksempel
    • boka ligger på bordet;
    • pengene ligger i skuffen;
    • leiligheten ligger i tredje etasje;
    • huset ligger fint til;
    • prisen ligger på ca. 100 kr;
    • renholdsverket ligger under kommunen;
    • skipet ligger i havn;
    • ligge i fjellet
  3. i overført betydning: være naturlig, forståelig;
    henge sammen med;
    Eksempel
    • det ligger nær å tro det;
    • forklaringen ligger nok i at de har lite penger
  4. hvile i seng, holde senga
    Eksempel
    • ligge til sengs;
    • ligge syk;
    • ligge og fryse
  5. være utbredt over, dekke (2, 1)
    Eksempel
    • det ligger snø på marka
  6. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • golvet lå fullt av klær;
    • ligge i bløt;
    • planene lå i grus;
    • ligge værfast;
    • ligge i trening

Faste uttrykk

  • ligge an
    være plassert i forhold til andre;
    se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
    • det norske laget lå godt an etter første etappe
  • ligge etter
    ikke (greie å) holde følge
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • ligge for
    passe til evnene og interessene til noen
    • grammatikk ligger ikke for meg
  • ligge i
    implisere, bety
    • hva ligger det i uttrykket?
  • ligge med
    ha samleie med
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
  • ligge noe under
    være skjult eller hemmelig
    • her ligger det noe under
  • ligge over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: helle over på siden
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • ligge til
    høre til
    • det ligger til sykdommen å bli svært sliten
  • ligge under for
    være avhengig av
    • hun lå under for alkoholen
Artikkelside

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • nå kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside

hist og pist

Betydning og bruk

på flere forskjellige steder;
Se: hist, pist
Eksempel
  • hun leser litt hist og pist i boka
Artikkelside

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir (2 og gjerrig

Betydning og bruk

  1. med sterkt ønske
    Eksempel
    • vi vil gjerne sitte langt bak
  2. med glede;
    Eksempel
    • det gjør jeg så gjerne!
    • jeg tar gjerne kaffe;
    • jeg vil gjerne se på den boka
  3. med fordel;
    godt
    Eksempel
    • du kan gjerne være med;
    • nå kan du gjerne komme;
    • du kan gjerne hjelpe til;
    • det tror jeg så gjerne;
    • gjerne for meg;
    • bruk gjerne fløte i sausen
  4. muligens, trolig
    Eksempel
    • det kan gjerne være
  5. som regel;
    ofte
    Eksempel
    • det er gjerne slik;
    • barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
    • de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
    • jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
    • det kan like gjerne være slik
Artikkelside

overvurdere

verb

Betydning og bruk

vurdere for høyt;
tillegge for stor betydning
Eksempel
  • overvurdere kreftene sine;
  • boka er overvurdert
Artikkelside

oppfatte

verb

Opphav

etter tysk , opprinnelig ‘gripe (med tanken)'

Betydning og bruk

  1. registrere med sansene;
    høre
    Eksempel
    • han snakket så lavt at jeg ikke oppfattet hva han sa
  2. forstå, begripe
    Eksempel
    • vi oppfattet ikke hensikten med forslaget
  3. tolke, tyde
    Eksempel
    • boka blir oppfattet på mange måter
Artikkelside

nynorskutgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utgave (2) av en bok eller lignende som er på nynorsk (1, 1)
Eksempel
  • boka foreligger i nynorskutgave
Artikkelside

Nynorskordboka 302 oppslagsord

på ny

Tyding og bruk

om igjen;
Sjå: ny, på
Døme
  • oppdag heimbyen din på ny!
  • ho las boka på nytt
Artikkelside

nybrotsarbeid, nybrottsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid med å bryte ny jord;
    jamfør nybrot (1)
  2. banebrytande eller nyskapande arbeid;
    Døme
    • boka er eit nybrotsarbeid i litteraturhistoria
Artikkelside

innhald

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk inholt eller tysk Inhalt; jamfør innehalde

Tyding og bruk

  1. noko som er i ein behaldar
    Døme
    • innhaldet i kassa;
    • innhaldet på flaska
  2. mengd av eit stoff som er til stades i noko
    Døme
    • mat med høgt innhald av feitt;
    • krekling har lågt innhald av C-vitamin
  3. emne, stoff eller tankar i ei bok, ei framstilling eller liknande
    Døme
    • innhaldet i boka;
    • setje store krav til form og innhald i teksten
  4. slikt som verkeleg har verdi i livet til den einskilde
    Døme
    • leve eit liv utan innhald og meining
  5. tyding, meining
    Døme
    • endre innhaldet i omgrepet ‘jordskifte’
Artikkelside

lesnad

substantiv hankjønn

Opphav

av lese; jamfør -nad

Tyding og bruk

  1. det å lese;
    Døme
    • få tid til lesnad
  2. Døme
    • boka var heller keisam lesnad
  3. Døme
    • ein mogleg lesnad av teksten
  4. kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
    Døme
    • sitje inne med ein omfattande lesnad
Artikkelside

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nynorsk (2

Tyding og bruk

  1. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre;
    jamfør landsmål;
    til skilnad frå bokmål (2)
    Døme
    • denne boka er skriven på nynorsk;
    • ei styrking av nynorsken
    1. brukt i nøytrum:
      • han skriv eit godt nynorsk
  2. i språkvitskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

i motsetnad til

Tyding og bruk

til skilnad frå;
heilt ulik;
Sjå: motsetnad
Døme
  • i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka;
  • velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside

motsetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • ein motsetnad mellom generasjonane

Faste uttrykk

  • i motsetnad til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka;
    • velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside

motståande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som står på andre sida eller midt imot
    Døme
    • biletet står på motståande side i boka
  2. i geometri, om vinkel eller side: som står motsett utgangspunktet
    Døme
    • motståande vinkel til ei side i ein trekant
Artikkelside

omslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av om (2 og slå (2

Tyding og bruk

  1. brå endring;
    skifte, vending
    Døme
    • omslag i vêret;
    • omslag i konjunkturane
  2. plast, kartong eller anna som beskyttar bøker, dokument og liknande
    Døme
    • boka har omslag i plast
  3. fukta tøystykke eller liknande brukt til å lindre verk eller lækje sår
    Døme
    • leggje på kalde omslag
Artikkelside

omfatte

omfatta

verb

Opphav

frå tysk ‘gripe om med hendene’

Tyding og bruk

femne om;
ta med;
dekkje, gjelde
Døme
  • boka omfattar heile mellomalderen;
  • samarbeidet omfatta tre verksemder
Artikkelside
Side 4 av 31