Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
248 treff
Bokmålsordboka
105
oppslagsord
nattaktiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om dyr: med størst aktivitet om natta
Eksempel
piggsvin er nattaktive
Artikkelside
nattleie
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted å ligge for natta
Eksempel
fuglen har funnet seg et bra nattleie
Artikkelside
nattlys
2
II
,
nattelys
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svakt lys om natta
;
til forskjell fra
dagslys
Eksempel
skimte et dyr i nattlyset
kunstig lys som skal lyse opp om natta innendørs eller utendørs
Eksempel
bli plaget av byens støy og sterke nattlys
;
famle etter bryteren til nattlyset ved siden av senga
Artikkelside
nattero
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
natt
Betydning og bruk
stillhet
eller
fred om natta
Eksempel
be om
nattero
fra klokka elleve om kvelden
;
ha nattero
Artikkelside
nattillegg
,
natt-tillegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tillegg i lønnen for arbeid om natta
Artikkelside
nattmat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måltid utpå natta
Eksempel
gjestene fikk
nattmat
før de gikk hjem
Artikkelside
nattlys
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante av slekta
Oenothera
med blomster som åpner seg om natta
Artikkelside
nattkafé
,
nattkafe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kafé som holder åpent om natta
Artikkelside
nattfiol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante med lang stengel og små, hvite blomster som lukter sterkt om natta
;
Platanthera bifolia
Artikkelside
nattetime
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid om natta
Eksempel
i de sene
nattetimer
;
en sen nattetime skrev hun boka ferdig
Artikkelside
Nynorskordboka
143
oppslagsord
lussinatt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
natt til 13. desember, som er minnedagen for Sankta Lucia, og som i folketru har vore rekna som lengste natta i året
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
hol i hovudet
Tyding og bruk
dumt, vanvettig
;
bort i natta
;
Sjå:
hol
,
hovud
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
måneskin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skin
(1)
frå månen
Døme
det var måneskin om natta
Faste uttrykk
ikkje sjå ut i måneskin
sjå lite tiltalande ut
;
vere stygg
det gamle skuret ser ikkje ut i måneskin
;
han blødde i fjeset og såg ikkje ut i måneskin
Artikkelside
låse
låsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
læsa
Tyding og bruk
stengje, feste eller sikre noko med
lås
(1)
Døme
låse
døra
;
bommen er låst om natta
;
ho låser alltid bilen
brukt som
adjektiv
ein låst mobilskjerm
lukke nokon eller noko inn i eller ut av bygning, rom eller anna avlukke ved hjelp av lås
Døme
ho
låser
han ut av huset
;
vaktmeisteren låste dei inn
;
ho låste seg ute
;
låse
ned papira i ei skuffe
Faste uttrykk
låse opp
opne noko som har vore lukka eller stengt med
lås
(1)
låse opp døra
;
ho låste opp telefonen med fingeravtrykket
låse seg
setje seg fast
;
kile seg fast
kjeven låste seg
;
bilen bråbremsa så hjula låste seg
bli ståande fast
;
binde seg
konflikten mellom partane har låst seg
;
eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
ved natt
Tyding og bruk
om natta, ved nattetid
;
Sjå:
natt
Døme
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
nattestenging
,
nattstenging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stengje noko om natta, til dømes mottak, tunnel eller veg
Døme
fjellovergangen får vanleg nattestenging i romjula
Artikkelside
over natta
Tyding og bruk
Sjå:
natt
heile natta
Døme
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
Døme
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100