Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
896 treff

Bokmålsordboka 421 oppslagsord

være ovenpå

Betydning og bruk

mestre situasjonen;
være bråkjekk;
Se: o
Eksempel
  • han er litt ovenpå
Artikkelside

otolitt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -litt

Betydning og bruk

Artikkelside

borti

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i kontakt med, i berøring med
    Eksempel
    • han har det med å dumpe borti ting;
    • hun har vært borti litt av hvert;
    • komme borti noen
    • som adverb:
      • det verste jeg har vært borti;
      • sneie så vidt borti
  2. borte i
    Eksempel
    • langt borti skogen

Faste uttrykk

  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
Artikkelside

fjord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjǫrdr; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. smal innskjæring av havet, ofte omgitt av fjell
    Eksempel
    • fjordene på Vestlandet
  2. særlig på Østlandet: større innsjø (for eksempel Tyrifjorden)
  3. strøk omkring en fjord (1)
    Eksempel
    • han bor litt lenger inn i fjorden
Artikkelside

fjuske

verb

Opphav

samme opprinnelse som fuske

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjuske i kortspill
  2. Eksempel
    • fjuske i arbeidet
  3. om motor eller lignende: gå ujevnt;
    stadig stoppe
    Eksempel
    • motoren fjusker litt
Artikkelside

ta lett på

Betydning og bruk

behandle eller vurdere overflatisk;
Se: l
Eksempel
  • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

jobb

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk job

Betydning og bruk

  1. lønnet virksomhet;
    Eksempel
    • få seg jobb;
    • skifte jobb;
    • gå på jobb
  2. sted der en jobber;
    Eksempel
    • jeg har glemt veska mi på jobben
  3. oppgave;
    strev
    Eksempel
    • det er din jobb;
    • gjøre en god jobb;
    • det ble litt av en jobb;
    • få jobben med å rydde opp
Artikkelside

jogg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å jogge;
jogging
Eksempel
  • ta litt lett jogg;
  • veksle mellom gange, jogg og løp
Artikkelside

halvklar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om dagslys, skydekke: litt disig, halvt overskyet
  2. om minne, forestilling: diffus (2), uskarp
    Eksempel
    • en halvklar erindring
Artikkelside

kontaktlim

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lim som skal tørke litt på de to flatene før de presses sammen
Artikkelside

Nynorskordboka 475 oppslagsord

kontaktlim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lim som skal tørke litt på dei to flatene før ein pressar dei saman
Artikkelside

smått om senn

Tyding og bruk

litt etter litt;
Sjå: s, s
Artikkelside

smårar

adjektiv

Tyding og bruk

litt rar, litt skrullete
Døme
  • bli smårar av alt maset
Artikkelside

småningom

adverb

Opphav

med innverknad frå svensk; av småne

Tyding og bruk

i smått;
litt etter litt
Døme
  • småningom vart han vaksen og vitig;
  • betre seg så småningom
Artikkelside

småskunde

småskunda

verb

Tyding og bruk

refleksivt: skunde seg litt
Døme
  • småskunde seg
Artikkelside

småpussig

adjektiv

Tyding og bruk

pussig i det små;
litt morosam
Artikkelside

småsinna, småsint

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å bli sint;
litt sint
Artikkelside

gløtt, glytt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med glott

Tyding og bruk

  1. lita opning
    Døme
    • ein gløtt i skydekket
  2. glimt, skimt, titt
    Døme
    • ein gløtt av sol;
    • få ein gløtt av det som skal skje

Faste uttrykk

  • på gløtt
    om dør, vindauge eller liknande: litt open
Artikkelside

inkrementell

adjektiv

Tyding og bruk

som aukar litt etter litt
Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
    • vi vart avbrotne heile tida
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
Side 3 av 48