Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

deklinere

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘helle, bøye’; jamfør de-

Betydning og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tall, bestemthet og kasus

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • ha dativ i dialekten sin;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

ablativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) ablativus

Betydning og bruk

kasus (1, for eksempel i latin, som betegner retning bort fra et sted

Nynorskordboka 23 oppslagsord

deklinere

deklinera

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘halle, bøye’; jamfør de-

Tyding og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tal, kasus og bunden eller ubunden form

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gje’

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit substantiv eller pronomen er indirekte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • ha dativ i målføret sitt;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

ablativ

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (casus) ablativus

Tyding og bruk

kasus (1, til dømes i latin, som uttrykkjer retning bort frå ein stad