Avansert søk

162 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

karakterfast

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • den rette personen må være karakterfast

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk capriccio

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde sine kapriser
  2. musikkstykke i fri form og med livlig karakter;
    Eksempel
    • en kaprise i D-dur

karaktertrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakterutvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utvikling av personligheten til en person;
    jamfør karakter (2)
    Eksempel
    • poenget med rollespill er karakterutvikling
  2. utvikling av rollefigur;
    jamfør karakter (3)
    Eksempel
    • et skuespill med tydelig karakterutvikling

karakterstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å stå imot;
jamfør karakter (2)

karaktersvak

adjektiv

Betydning og bruk

med svak karakter (2)

karakterskala

substantiv hankjønn

Opphav

av karakter og skala

Betydning og bruk

Eksempel
  • elevene vurderes på en karakterskala fra 1 til 6

karakterløs, karakterlaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinen var ganske så karakterløs

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Betydning og bruk

særpreget, typisk
Eksempel
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt

karakteregenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise gode karakteregenskaper;
  • viljestyrken hans er en utpreget karakteregenskap

Nynorskordboka 78 oppslagsord

karakterfast

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han er stille, men karakterfast

karaktereigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vise gode karaktereigenskapar

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk capriccio

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var full av kaprisar
  2. musikkstykke i fri form og med livleg karakter
    Døme
    • ein kaprise i D-dur

karaktersvak

adjektiv

Tyding og bruk

med veik karakter (2)

karakterskala

substantiv hankjønn

Opphav

av karakter og skala

Tyding og bruk

Døme
  • det skal nyttast same karakterskala som for grunnskulen;
  • det vart innført ny karakterskala frå A til F

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå gresk kharakteristikos ‘særprega’; jamfør karakter

Tyding og bruk

særprega, typisk
Døme
  • ei karakteristisk handskrift;
  • vere karakteristisk for demokratiet

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor F;
    • liten f;
    • f kjem etter e i alfabetet;
    • ha vanskar med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårlegaste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ho fekk F og strauk til eksamen

evaluere

evaluera

verb

Opphav

av gammalfransk value ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. berekne mål, vekt og myntverdi
  2. reflektere over eller vurdere i ettertid
    Døme
    • dei skal evaluere prosjektet
  3. vurdere elevprestasjon, gje karakter for;
    gje skotsmål
    Døme
    • læraren evaluerer presentasjonane

hovudperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. viktigaste person, karakter (3) i ei bok, eit skodespel, ein film eller liknande
    Døme
    • hovudpersonen i boka
  2. person som er ansvarleg i ei rørsle, ofte noko kriminelt
    Døme
    • hovudpersonane bak terroråtaket

hovudkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. karakter (4) som er gjennomsnitt for alle eller fleire fag
    Døme
    • ho fekk beste hovudkarakter i klassen
  2. viktigaste, mest framtredande rolle i eit skodespel, ein film, ei bok eller liknande
    Døme
    • ho spelar den fotballgalne hovudkarakteren i filmen