Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
45
oppslagsord
heimland
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eins eige land
;
fedreland
,
fødeland
Døme
vende attende til heimlandet
land der noko opphavleg kjem frå
;
opphavsland
Døme
ein meister frå jazzens heimland
Artikkelside
hjarteblod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blod som ein tenkjer at livskrafta er knytt til
;
eins eige, dyrebare blod
Døme
ofre
hjarteblodet
sitt
i
overført tyding
:
hjarteblod
(1)
tenkt som dei djupaste og mest dyrebare kjenslene
Faste uttrykk
skrive med hjarteblodet sitt
om forfattar: skrive ut frå sine inste kjensler, sine mest personlege opplevingar
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtidleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha æra for
vere den som fortener ros for (noko)
vise ein den siste ære
vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside
ymis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmiss, ímiss
,
fleirtal
ýmsir, ýmissir
Tyding og bruk
som ikkje er like eins støtt
;
skiftande,
forskjellig
Døme
han er så ymis med helsa
–
opp og ned
;
det er så ymist med det
;
ymist innhald
;
det vart gjort på ymist vis
;
jentehugen er ymis
;
dei kom frå ymse leier
;
han for på ymse sider av vegen
–
snart på den eine, snart på den andre sida
;
det er no ei ymis sak
–
ei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
brukt som
adverb
dei såg no likevel ymist på den saka
;
det blir sagt så ymist
–
snart det eine, snart det andre
no og da, av og til
så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
både på den eine og den andre måten
dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
òg som
substantiv
:
ymist
–
noko av kvart, blanding
;
det hender så ymist no om dagen
mange ting
i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før
;
ymist, ymse
–
brukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
ustadig
,
uviss
;
tvilsam
Døme
eit ymist vêr
;
han har berre ei ymis tru på den karen
;
det er ymist om du får sjå meg meir
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
visse
(
1
I)
Døme
i ymse høve kan vel det vere rett
Artikkelside
ærend
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
erendi, ørendi
Tyding og bruk
gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre
eller
sjølv går for å greie med)
Døme
kva ærend hadde han?
gjere, utføre eit ærend
;
eg går ikkje utan eg har ærend
bod(skap),
melding
Døme
ha (eit) ærend til
–
ha eit bod til; sikte til
;
han hadde eit ærend til meg i same stykket
tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag
og liknande
Døme
gå, springe ærend for nokon
;
vere eit ærend i byen
;
gå (i) eins ærend
–
gå berre med eitt einskilt føremål
;
gå nokons ærend
–
òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd)
;
gjere seg ærend til byen
–
finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside
ægide
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
egiˋde
Opphav
latin
aegis
,
genitiv
aegidis
,
frå
gresk
aigis
,
genitiv
aigidos
, truleg
samanheng
med
aiks
‘geit’
;
eigenleg
‘geiteskinn’
Tyding og bruk
om greske
forhold
: skjoldet til Zevs
eller
Pallas Atene
i
overført tyding
:
vern
,
førarskap
Døme
under eins ægide
Artikkelside
ytre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýtri
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum
;
òg: som ligg nærmare havet
eller
havstranda
Døme
rive av det ytre bordlaget
;
i dei ytre byområda
;
dei ytre delane av fylket
;
på ytre sida
;
fare ytre leia
–
skipsleia lengst ut mot havet
i fotball:
spele ytre venstre (høgre)
–
spele ving
;
ein ytre planet
–
planet som har bana si utanfor jordbana
som gjeld, vedkjem overflate, utside
eller
utsjånad
;
òg: som er audsynt, lett synleg
;
som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege)
;
utvendig
,
overflatisk
Døme
eit ytre sår
;
ytre brigde, former
;
ytre ære
;
mange legg lite vekt på slike ytre ting
;
på det ytre planet
;
det reint ytre ortografiske
;
den ytre ramma for motivvalet
;
det ytre i Tidemands kunst
–
teknikken
som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd
;
som kjem, verkar utanfrå
Døme
ytre påverknad
;
ei ytre årsak
;
ytre krefter
;
ytre fiendar
Faste uttrykk
i det ytre
å sjå til, tilsynelatande
ytre sekresjon
i
medisin
: sekresjon til huda
eller
til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå
indre sekresjon
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
uniform
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
uniform
(
2
II)
Tyding og bruk
eins (teneste)antrekk brukt av personar i same stilling
eller
gruppe
Døme
feltuniform
;
flygaruniform
;
offisersuniform
;
sjåføruniform
;
gå i, bere uniform
Artikkelside
tollunion
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
semje mellom statar om eins tollsatsar (og tollstell)
Døme
planar om nordisk tollunion
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100