Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
128 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
Nynorskordboka
125
oppslagsord
for eigen maskin
Tyding og bruk
ved eiga hjelp
;
ved å bruke eigne krefter
;
Sjå:
maskin
Døme
skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga
;
han kom seg ut av senga for eigen maskin
Artikkelside
maskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
masjiˊn
Opphav
gjennom
latin
machina
;
frå
gresk
makhana, mekhane
‘verktøy’
Tyding og bruk
apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid
eller
til andre former for energi
Døme
brevet var skrive på maskin
;
eg syr helst på maskin og ikkje for hand
som etterledd i ord som
datamaskin
kaffimaskin
vaskemaskin
motor, særleg i framkomstmiddel
Døme
det er ein feil på maskinen
maskinrom i fartøy
Døme
gå ned i maskinen
framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
Døme
flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
effektivt
apparat
(3)
;
maskineri
(2)
som etterledd i ord som
krigsmaskin
valmaskin
noko stort og effektivt, men upersonleg
som etterledd i ord som
trafikkmaskin
Faste uttrykk
for eigen maskin
ved eiga hjelp
;
ved å bruke eigne krefter
skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga
;
han kom seg ut av senga for eigen maskin
for full maskin
med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
produksjonen går for full maskin
for halv maskin
med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
han arbeider berre for halv maskin
som ein maskin
effektivt, mekanisk og svært uthaldande
ho jobbar vanlegvis som ein maskin
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
initiativ
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
initsiatiˊv
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
initium
‘byrjing’
Tyding og bruk
første steg eller tiltak som får noko i gang
eller
i stand
Døme
initiativet må kome nedanfrå
vilje eller evne til å kome i gang med noko
;
tiltaksevne
Døme
han eig ikkje initiativ
i
jus
: rett til å gjere lovframlegg
Faste uttrykk
ha initiativet
ha utspelet
heimelaget hadde initiativet i kampen
på eige initiativ
ut frå eiga vilje
;
utan å bli beden
ta initiativet
prøve å få i gang
dei tok initiativet til ein underskriftskampanje
;
statsråden vil ta eit initiativ for å endre lova
Artikkelside
laste
1
I
lasta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
last
(
1
I)
;
tyding 4 etter
engelsk
load
Tyding og bruk
føre last om bord i eit skip
;
lesse på
til dømes
ei vogn
;
motsett
losse
(1)
Døme
skipet er lasta med tømmer
;
laste opp bilen
ta inn last
Døme
skipet lastar kaffi i Santos
romme
(1)
(av last)
Døme
skipet lastar 5000 tonn
i IT: overføre data eller program til ei lagereining
Faste uttrykk
laste ned
overføre data frå ei ekstern lagereining til si eiga lagereining
laste ned ein film frå nettet på mobilen
laste opp
overføre data frå si eiga lagereining til ei ekstern lagereining
laste opp bileta på serveren
Artikkelside
laste ned
Tyding og bruk
overføre data frå ei ekstern lagereining til si eiga lagereining
;
Sjå:
laste
Døme
laste ned ein film frå nettet på mobilen
Artikkelside
laste opp
Tyding og bruk
overføre data frå si eiga lagereining til ei ekstern lagereining
;
Sjå:
laste
Døme
laste opp bileta på serveren
Artikkelside
mjøle
mjøla
verb
Vis bøying
Opphav
av
mjøl
Tyding og bruk
strø mjøl på
pollinere
Døme
biene mjølar frukttrea
Faste uttrykk
mjøle si eiga kake
syte for føremoner for seg sjølv
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
målestokk
,
målstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linjal med skala for lengdemåling
;
målestav
(1)
noko som tener til samanlikning
;
målestav
(2)
Døme
med eiga erfaring som målestokk
forhold mellom ei viss lengd på eit kart, ei teikning
eller liknande
og tilsvarande lengd i røynda
;
skala
(3)
;
målestav
(3)
linje som viser
målestokk
(3)
på kart, teikning eller liknande
;
målestav
(4)
omfang
Døme
produsere i stor målestokk
som etterledd i ord som
landsmålestokk
verdsmålestokk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100