Avansert søk

230 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

inntektsår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

år da en tjener opp inntekt og som gir grunnlag for å beregne skatt (3) neste år;
jamfør ligningsår

ligningskontor, likningskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokal myndighet som står for utligning av skatt til stat og kommune
Eksempel
  • ligningskontoret i kommunen;
  • Oslo ligningskontor

ligne, likne

verb

Opphav

av lik (3

Betydning og bruk

  1. være mer eller mindre lik
    Eksempel
    • ligne på faren sin;
    • det kunne ligne henne å gjøre noe slikt
  2. Eksempel
    • vi bør ikke ligne æresdrap med sjalusidrap
  3. fordele utgifter, særlig direkte skatt;
    fastsette skatt (3)
    Eksempel
    • bli lignet for høyt;
    • bli lignet etter skjønn

Faste uttrykk

  • ligne ingenting
    være helt urimelig
    • dette ligner ingenting
  • ligne ut

ligningsnemnd, likningsnemnd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lokal nemnd som fungerer som klageinstans når det gjelder utligning av skatt

ligning, likning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. beregning av skatt
    Eksempel
    • klage på ligningen
  2. matematisk formel som sier at to matematiske uttrykk er like store
    Eksempel
    • sette opp og løse en ligning
  3. kjemisk formel for stoffomsetningen ved en kjemisk reaksjon

snyte 1

verb

Opphav

norrønt snýta

Betydning og bruk

  1. pusse, rense nesen
    Eksempel
    • snyte seg (i fingrene)
  2. Eksempel
    • snyte skatt;
    • snyte på skatten;
    • Norge ble snytt for seieren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nesa på
    være helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de

marginalskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skatt (i prosent) som skal betales for den øverste delen av inntekten

leidangsskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: skatt som kom i stedet for plikten til å delta i leidang (1)

leidang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leiðangr; av lei (2

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: sjøvernorganisasjon der kystdistriktene pliktet å skaffe skip, mannskap og proviant
  2. om norrøne forhold: naturalytelse til leidang (1)
  3. om norrøne forhold: krigstokt til sjøs;
  4. om norrøne forhold: (eiendoms)skatt

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko

Nynorskordboka 119 oppslagsord

ekstraskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt (1) som kjem i tillegg til det som er venta
Døme
  • påføre innbyggjarane ein ekstraskatt

ekstra

adjektiv

Opphav

frå latin ‘utanfor’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra kvalitet
    • brukt som adverb:
      • ekstra dårleg kvalitet;
      • er det noko ekstra som skjer;
      • ekstra låg lønsvekst
    • brukt som substantiv:
      • det vesle ekstra
  2. i tillegg;
    Døme
    • betale ekstra skatt;
    • få ein ekstra fridag;
    • tilføre ekstra ressursar
    • brukt som adverb:
      • ta ein kopi ekstra;
      • betale ekstra for soveplass

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. skoren trelast av visse dimensjonar;
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt

lønstrekk, lønnstrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein arbeidsgjevar held igjen ein del av løna til ein arbeidstakar, til dømes til skatt

likningsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

år da ein bereknar skatt (3) basert på opptent inntekt året før;
jamfør inntektsår
Døme
  • inntektsåret er året før likningsåret

likne

likna

verb

Opphav

av lik (3

Tyding og bruk

  1. vere nokså lik
    Døme
    • likne på far sin;
    • det kunne likne henne å gjere noko slikt
  2. Døme
    • likne nokon med eit barn
  3. fordele utgifter;
    fastsetje skatt (3)
    Døme
    • bli likna etter skjøn;
    • bli likna for høgt

Faste uttrykk

  • likne ingenting
    vere heilt urimeleg
    • dette liknar ingenting
  • likne ut

likningsnemnd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lokal nemnd som fungerer som klageinstans når det gjeld utlikning av skatt

inntektsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

år da ein tener opp inntekt og som gjev grunnlag for å berekne skatt (3) neste år;
jamfør likningsår

likningskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokal myndigheit som står for utlikning av skatt til stat og kommune
Døme
  • likningskontoret i kommunen

marginalskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt (i prosent) som skal betalast av den øvste delen av inntekta
Døme
  • når årsinntekta er høg, kan marginalskatten for ekstrarbeid vere til dømes 56 prosent