Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

ferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferde – fare truer;
    • hva er på ferde? – hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferde – være i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven
Artikkelside

disse 2

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2; norrøn femininum nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, nøytrum nominativ og akk þessi

Betydning og bruk

  1. flertall av denne, dette;
    jamfør de (2
  2. i utbrudd:
    Eksempel
    • disse barna!
  3. nedsettende:
    Eksempel
    • hun er en av disse yrkesdemonstrantene

Faste uttrykk

  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
Artikkelside

dere

pronomen

Opphav

trolig fra mellomnorsk þiðr; av norrønt iðr, variant av yðr, dativ, akkusativ flertall av ér, þér

Betydning og bruk

2. person flertall av du, i tiltale til flere:
Eksempel
  • er det deres bil?
  • dere to;
  • gled dere!
  • dere der borte;
  • dere jenter!
  • kan dere som sitter bakerst, høre?
Artikkelside

den 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum, trykksterkt
Eksempel
  • den jenta liker jeg;
  • er det den bilen?
  • foran relativsetning:
    • kvinner blir ofte referert til som datter eller kona til den og den;
    • hun er ikke den som gir opp

Faste uttrykk

  • den og den
    om en bestemt, men unevnt person
Artikkelside

annen 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Betydning og bruk

  1. én til, flere av samme slaget
    Eksempel
    • Per og en annen gutt;
    • mange andre;
    • hvem andre kommer?
    • sjokolade og annet godt;
    • var det noe annet?
  2. den ene av flere
    Eksempel
    • fra det ene til det andre;
    • fra ett hotell til et annet
  3. i samme gruppe, men ikke en selv;
    medmenneske
    Eksempel
    • tenke på andre;
    • skade både andre og seg selv;
    • la andre komme til orde;
    • en eller annen bør si det;
    • ikke være som andre
  4. ikke den samme;
    ulik
    Eksempel
    • en annen historie;
    • på den andre siden av veien;
    • det annet kjønn;
    • av en helt annen kvalitet;
    • leve i en annen verden;
    • på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig;
    • det er ikke annet enn rimelig;
    • hvem annen kunne gjort det?
    • andre vil hevde det motsatte;
    • hun gjør det som vi andre bare drømmer om;
    • alle andre får lov;
    • stå som en annen tosk;
    • en annen helg;
    • de ventet til en annen dag

Faste uttrykk

  • alt annet enn
    slett ikke
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
  • blant annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet bl.a.
    • en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
    • det fylles opp med folk, blant andre journalister
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • fra tid til annen
    av og til
  • med andre ord
    det vil si
  • og annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet o.a.
    • han lovet berømmelse, penger og annet;
    • ved hjelp av genteknologi og annet;
    • advokater, journalister og andre
  • ord for annet
    ordrett
    • dette er ord for annet det jeg skrev
  • ord til annet
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

to 3

determinativ kvantor

Opphav

av norrønt tvá, akkusativ til tveir

Tyding og bruk

grunntalet 2
Døme
  • to kilo, år;
  • klokka to;
  • sikkert som at to og to er fire;
  • ho lét seg ikkje be to gonger – ho nytta sjansen med ein gong;
  • (det var gjort) i el.på ein, to, tre – svært raskt

Faste uttrykk

  • leggje saman to og to
    trekkje ei enkel slutning
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • vere to om
    om to partar: vere med og avgjere
Artikkelside

su 3

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sú akkusativ av sýr

Tyding og bruk

vakse hodyr av gris;
(avls)purke
Døme
  • ha korkje ku eller su – ikkje ha krøter
Artikkelside

same 1

substantiv hankjønn

Opphav

samisk sápmi, akkusativ og genitiv sámi

Tyding og bruk

person som høyrer til eit folkeslag frå Nord-Skandinavia, Nord-Finland og Kolahalvøya
Døme
  • samane blir rekna som eit urfolk
Artikkelside

kven 2

pronomen

Opphav

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Tyding og bruk

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Døme
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helst – for alle
Artikkelside

kvarannan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt hvárr, hverr og annarr (akkusativ m annan)

Tyding og bruk

no sjeldan, om to: kvarandre, einannan
Artikkelside

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full
Artikkelside

fræv

adjektiv

Opphav

norrønt frær, akkusativ frævan; samanheng med frø (2

Tyding og bruk

Artikkelside

eg 2

pronomen

Opphav

norrønt ek, akkusativ mik

Tyding og bruk

1. person eintal, brukt av talaren eller skrivaren om seg sjølv; jamfør min (1
Døme
  • eg tek med meg boka mi;
  • det er berre eg;
  • du er større enn eg (el. meg);
  • du er meg ein luring;
  • trøyste meg!
  • arme meg!
Artikkelside

desse

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt f nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, akkusativ þessa, n nominativ og akkusativ þessi; opphavleg av dei (1

Tyding og bruk

fleirtal av denne, dette
Artikkelside
Side 3 av 4