Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tolerere

verb

Betydning og bruk

  1. finne seg i, (så vidt) tåle
    Eksempel
    • hun var ikke velkommen, men hun ble tolerert
  2. tillate, se gjennom fingrene med
    Eksempel
    • tolerere en praksis

tilstede

verb

Opphav

av ste (2

Betydning og bruk

foreldet: tillate, gi

tillatelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan tillate, som er forsvarlig
Eksempel
  • holde seg innenfor grensene for det tillatelige

sprell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sprelle

Betydning og bruk

  1. det å sprelle, sprellende bevegelse
    Eksempel
    • fisken gjorde et veldig sprell og forsvant
  2. påfunn, løssluppen handling
    Eksempel
    • med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange sprell;
    • gjøre, lage sprelllage bråk (2, oppstuss

permittere

verb

Opphav

latin ‘tillate’

Betydning og bruk

  1. gi permisjon
    Eksempel
    • soldatene ble permittert lørdag og søndag
  2. foreta permittering
    Eksempel
    • bedriften har måttet permittere over 100 arbeidere

frispråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpen, likefram uttrykksmåte;
dristige uttalelser
Eksempel
  • tillate seg et frispråk

forby

verb

Opphav

norrønt fyrirbjóða ‘by mot noe’; av for- (2 og by (2

Betydning og bruk

  1. ikke tillate;
    Eksempel
    • jeg forbyr deg å gå dit;
    • DDT er forbudt i Norge;
    • bigami er forbudt ved lov;
    • parkering forbudt;
    • det er forbudt å tråkke på plenen
  2. Eksempel
    • min samvittighet forbyr meg det

Faste uttrykk

  • forby seg selv
    være ugjørlig

artisteri

substantiv intetkjønn

Uttale

artisteriˊ

Opphav

av artist

Betydning og bruk

  1. forfinet og overlegen evne innenfor et bestemt felt
    Eksempel
    • verbalt artisteri;
    • en oppvisning i artisteri;
    • hennes geniale artisteri
  2. spesielt hensyn til form framfor innhold
    Eksempel
    • å utmerke seg innen både musikalitet og artisteri;
    • laget kunne tillate seg litt artisteri mot slutten av kampen

Nynorskordboka 28 oppslagsord

bifangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av andre fiskeslag enn det ein hovudsakleg fiskar etter
Døme
  • det er tillate 10 % blåkveite som bifangst

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

lisens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin licentia, av licet ‘(det) er tillate’

Tyding og bruk

  1. rett til å nytte ei oppfinning eller liknande ein annan har patent på
    Døme
    • produsere på lisens;
    • søkje lisens
  2. Døme
    • søkje om lisens;
    • jegerane har fått lisens for jervejakt
  3. Døme
    • betale lisens

gresk-romersk stil

Tyding og bruk

stil i bryting der det ikkje er tillate å angripe motstandaren under hoftene;

gresk-romersk

adjektiv

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gresk-romersk bryting
    bryting i gresk-romersk stil;
    til skilnad frå fribryting
  • gresk-romersk stil
    stil i bryting der det ikkje er tillate å angripe motstandaren under hoftene

forby, forbyde

forbyda

verb

Opphav

norrønt fyrirbjóða ‘by mot noko’; av for- (2 og by (2

Tyding og bruk

  1. ikkje tillate;
    Døme
    • eg forbyr deg å gå dit;
    • forby sal av alkohol;
    • det er forbode
  2. Døme
    • samvitet forbyr meg det

Faste uttrykk

  • forby seg sjølv
    vere umogleg

eigedom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt eign femininum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er all min eigedom
  2. jordstykke, ofte med hus, som ein eig
    Døme
    • ein gild eigedom;
    • tillate ferdsel på eigedomen

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom

utskeiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skeie ut;
tilfelle av moralsk forfall;
råflott påkostnad
Døme
  • tillate seg visse utskeiingar på lønningsdagen

tolerere

tolerera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin tolerare ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    Døme
    • tolerere avvikande meiningar;
    • ho var ikkje velkomen, men vart tolerert
  2. tillate, gå med på
    Døme
    • tolerere ein praksis

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

òg -anˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. i medisin: toleevne
    Døme
    • ha høg, låg toleranse for noko
  2. det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
    Døme
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillate avvik frå ei norm
    Døme
    • gjenga har ein toleranse på ¹⁄₁₀₀₀ mm