Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
hundrer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siffer som står til venstre for
tieren
i et flersifret tall
Artikkelside
venstrekjøring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trafikk der møtende kjøretøy holder til venstre
Eksempel
Storbritannia har
venstrekjøring
Artikkelside
venstrehengslet
,
venstrehengsla
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
døra er
venstrehengslet
–
svinger til venstre når en åpner den mot seg
Artikkelside
venstre
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinstri
;
beslektet
med
venn
Betydning og bruk
som ligger på den siden, i den retningen der hjertet normalt er
;
motsatt
høyre
(
3
III)
Eksempel
venstre
fot, hånd, øye
;
huset ligger på
venstre
side av veien
;
ha vondt i
venstre
side
;
ta av til
venstre
;
se til
venstre
og høyre
;
sitte til
venstre
for en
i fotball, sett fra eget mål
venstre
back
som substantiv
:
ikke vite forskjell på
venstre
og høyre
om slag med venstre hånd:
få seg en rett
venstre
på haka
Faste uttrykk
gjøre venstre om
(vende seg) mot venstre
Artikkelside
venstre
2
II
substantiv
intetkjønn
Opphav
etter
fransk
la gauche
, betegnelse på dem som i den franske nasjonalforsamlingen i 1789 satt til venstre for presidenten
Betydning og bruk
(navn på) politisk parti, gruppe, retning med et liberalt (
eller
sosialistisk) idégrunnlag
;
motsatt
høyre
(
2
II)
Eksempel
det danske
venstre
;
stemme
Venstre
Artikkelside
utrykking
,
utrykning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å rykke ut
;
særlig
: det at politi, brannvesen, ambulanse
eller
militære drar ut med folk og kjøretøyer på oppdrag
linjestart (en
eller
flere bokstaver) til venstre for resten av linjene i en artikkel
eller
spalte
Artikkelside
tverr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þverr
,
egentlig
‘som går på tvers’
Betydning og bruk
plutselig
,
brå
;
jamfør
tverrstanse
Eksempel
en tverr vending til venstre
bestemt
Eksempel
han sa tvert nei til forslaget
vrang
,
gretten
Eksempel
være
tverr
og mutt
Artikkelside
trapp
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
av
trappen
‘stampe, trå hardt’
;
samme opprinnelse som
trampe
(
2
II)
Betydning og bruk
(rekke av) sammenhengende trinn
eller
avsatser
Eksempel
hun gikk opp
trappa
;
to
trapper
opp og til venstre
trappeoppgang
Eksempel
leke i
trappa
;
gardin
trapp
, rulle
trapp
, lakse
trapp
Faste uttrykk
på trappene
(være) nær forestående
slite trappene hos
komme ofte til (noen)
Artikkelside
tier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe(n) som har (start)nummer ti
Eksempel
ta
tieren
–
buss
eller
trikk nummer ti
;
tieren
deres er farlig foran mål
–
spiller nummer ti
deltaker som blir nummer ti
spillkort
eller lignende
med verdien ti
Eksempel
tieren
i spar
resultat som gir ti poeng
han fikk en
tier
i forrige spilleomgang
–
tippekupong med ti rette
;
skyte tre strake
tiere
tikrone
Eksempel
kan du låne meg en
tier
?
siffer som står til venstre for eneren i flersifrete tall
Eksempel
enere,
tiere
og hundrere
Artikkelside
steilskrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
håndskrift
(
1
I)
der bokstavene står rett opp
eller
skråner til venstre
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
venstre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinstri
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
som ligg på den sida, i den leia som hjartet er
;
motsett
høgre
(
3
III)
Døme
venstre
fot(en), hand(a)
;
andre gata til
venstre
;
sjå, gå til
venstre
;
på
venstre
sida av vegen, elva
;
ha vondt i
venstre
sida
;
huset ligg på
venstre
handa
i fotball, sett frå eige mål:
venstre
back
som
substantiv
, i boksing: slag med venstre handa
få seg ein rett
venstre
på haka
Faste uttrykk
gjere venstre om
(vende seg) mot venstre
Artikkelside
avkøyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der ein kan
køyre
(1)
av frå ein (hovud)veg
Døme
ta tredje avkøyring til venstre
det å køyre av frå
eller
utfor vegen
Døme
autovernet skal hindre avkøyring
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Tyding og bruk
står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle
eller
for det som noko blir skilt frå
Døme
dette av hesten
;
hogge greinene av treet
;
ikkje kome av flekken
;
gå ut av huset
;
kome opp av vatnet
;
kome ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
kome ut av kontroll
står til nemning for opphav
Døme
vere av same ætta
;
abortlova av 1978
;
ny av året
;
lære av noko
;
ha glede av noko
;
få låne noko av nokon
;
ein roman av ein debutant
står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
Døme
sjuk av sorg
;
klok av skade
;
skjemmast av noko
;
gjere noko av fri vilje
;
det lyser av dag
;
melde avbod på grunn av sjukdom
;
vere avhengig av nokon
;
av samanhengen ser vi at …
;
ha eit inntrykk av at …
står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
Døme
ein ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
vere av same meining
;
i ein fart av 80 km i timen
;
kan du ta eit bilete av meg?
står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
Døme
kvar og ein av oss
;
for mykje av det gode
;
pengar har eg nok av
;
resten av dagen
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
Døme
eigaren av ein gard
;
kven er du dotter av?
sitje ved enden av bordet
;
summen av to tal
;
føremonen av å ha gode evner
står til det logiske subjektet i setninga
Døme
boka er skriven av ein kjend forfattar
;
han var likt av alle
står til ein karakteristikk
Døme
ein mann av få ord
;
ein formidlar av rang
brukt i visse
uttrykk
som omtolking av
opphavleg
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
Døme
le av noko
;
gå inn av døra
brukt i uttrykk for mengd
Døme
97 av 100 gonger
;
vere full av lovord
står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
Døme
restaurering av kulturminne
;
ho gjorde narr av han
står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
Døme
vere redd av seg
;
han var uroleg og ute av seg
står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
Døme
ein thriller av ein fotballkamp
;
ein brande av ein kar
brukt som
adverb
: bort, i veg, til sides, unna
;
jamfør
av stad
Døme
smyge seg av
;
vegen bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vere av etter ved og vatn
;
vike av frå den rette linja
;
skremme nokon av
;
leggje av pengar
;
kvar skal du av?
brukt som
adverb
: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
Døme
ta av loket
;
gå av på neste stasjon
;
ta av seg skoa
;
slite av eit tau
;
skilje seg av med noko
;
venje ein av med noko
;
setje av pengar til noko
;
skrive av noko
brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
Døme
slå av varmen
;
skru av lyset
brukt som
adverb
: viser at noko minkar eller får eit resultat
Døme
bløme av
;
stilne av
;
fyre av eit skot
;
det blir det ikkje noko av
Faste uttrykk
av og til
stundom
,
innimellom
, no og då
av seg sjølv
ved eiga kraft
dette vil gå av seg sjølv
frå ___ av
i
uttrykk
for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
frå morgonen av
;
frå no av
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100