Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
177 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
udugelighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
udugelig
(1)
, evneløshet
Eksempel
til tross for sin
udugelighet
steg han i gradene
Artikkelside
import
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
eller
tysk
;
jamfør
importere
Betydning og bruk
det å innføre varer fra utlandet
;
innførsel
(1)
Eksempel
landet har stor
import
av matvarer
mengde eller verdi av innførte varer
Eksempel
importen
steg med 15 % i 1980
i overført betydning
: det å hente personer fra et annet land (til en bestemt oppgave)
Eksempel
import av arbeidskraft
i overført betydning
: det å hente ideer, holdninger
eller lignende
fra et annet land eller område
Eksempel
import av japansk populærkultur
Artikkelside
gå gradene
Betydning og bruk
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
;
Se:
grad
Artikkelside
gradere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
;
av
grad
(
1
I)
Betydning og bruk
dele inn i
grader
(
1
I)
, nivå
eller
steg
;
rangere
(1)
avpasse
Eksempel
gradere
stønaden etter behovet
stemple hemmelig
Eksempel
gradere dokumenter og opplysninger
stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
Eksempel
min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg
Faste uttrykk
gradert lønnstillegg
lønnstillegg som øker i takt med lønnen
Artikkelside
hanesteg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(lengde av) en hanes steg
lidelse i bakbein hos hest som gir rykkvise og voldsomme bevegelser
Artikkelside
gradering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å dele inn i grader, nivå
eller
steg
Eksempel
vurdere gradering av barnehagepris etter familiens inntekt
det å stemple noe hemmelig
eller
avgrense innsyn
i kampsport: det å gjennomføre en ferdighetstest for å stige i grad
Eksempel
være oppe til sin første gradering i taekwondo
Artikkelside
gradual
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘steg’
Betydning og bruk
graduell
Artikkelside
dansesteg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
steg
(2)
i en
dans
(1)
;
dansetrinn
Eksempel
ta noen dansesteg på gulvet
;
vise noen innøvde dansesteg
Artikkelside
tøfle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tøffel
Betydning og bruk
gå med myke, subbende steg (som med tøfler)
Eksempel
tøfle
av sted
Artikkelside
trå
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
troða
,
jamfør
tre
(
3
III)
;
trakke
og
tråkke
Betydning og bruk
sette foten, gå
Eksempel
trå
forsiktig på golvteppet
;
gjør det vondt når du
trår
på foten?
trå
feil og vrikke ankelen
presse foten mot brett, pedal
eller lignende
Eksempel
hun steg av sykkelen, men jeg
trådde
opp hele bakken
i overført betydning
:
Faste uttrykk
trå over
trå slik at en forstrekker(I) eller sliter av leddbånd i ankelen
trå til
sette inn alle krefter
trå vannet
holde seg loddrett i vannet ved å bevege beina opp og ned
Artikkelside
Nynorskordboka
145
oppslagsord
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
onestep
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vånˊstep
Opphav
frå
engelsk
, opphavleg ‘eitt steg’
Tyding og bruk
pardans i rask
²⁄₄
takt, som liknar
foxtrot
(1)
Artikkelside
generasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
generare
, ‘avle, skape’
;
av
generere
Tyding og bruk
einskilt ledd i ei slektslinje
;
ættledd
(1)
Døme
tre generasjonar i same huset
;
ein tredje generasjons norskamerikanar
som etterledd i ord som
foreldregenerasjon
mellomgenerasjon
folk (i samfunnet) på om lag same alder
Døme
vår generasjon
;
den yngre generasjonen
;
den eldre generasjonen
;
den nye generasjonen av hopparar
som etterledd i ord som
dessertgenerasjon
mannsalder
(1)
Døme
for ein generasjon sidan
einskilt ledd i
generasjonsveksel
steg i utviklinga av eit produkt
Døme
ein ny generasjon ski
Artikkelside
pas de deux
substantiv
inkjekjønn
Uttale
padødøˊ
Opphav
frå
fransk
, ‘steg for to’
Tyding og bruk
i ballett: dans utført av to
Artikkelside
pass
5
V
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘steg’ (som lengdemål)
,
av
fransk
pas
‘steg, passande mål, mengd’
;
jamfør
pass
(
2
II)
Faste uttrykk
til pass
høveleg, fortent
straffa var til pass for han
frisk, god
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
passus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘steg’
Tyding og bruk
kortare del av ei skriftleg framstilling
;
tekstavsnitt
Artikkelside
pass
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
og
tysk
;
frå
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
trong (farande) fjellkløft
;
djupt skar
;
fjellovergang i vanskeleg terreng
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
2
II)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
nervøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
nervosus
‘senesterk’
Tyding og bruk
som gjeld
nervane
Døme
nervøse lidingar
;
få nervøst samanbrot
som har dårlege nervar
;
uroleg
(6)
,
overfølsam
,
skvetten
Døme
han vart nervøs av det store arbeidspresset
;
ho gjekk med korte, nervøse steg
redd
,
rastlaus
Døme
du gjer meg nervøs
;
ho var veldig nervøs for oppkøyringa
;
faren tok til å bli nervøs for guten
i
overført tyding
:
ustabil
Døme
ein nervøs aksjemarknad
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100