Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
innsatsleder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som har ansvaret for å lede arbeidet på et sted der det har skjedd en ulykke, oppstått en farlig situasjon eller lignende
Eksempel
politiets innsatsleder var raskt på plass på ulykkesstedet
Artikkelside
ikke spare på kruttet
Betydning og bruk
ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler
;
komme med sterke uttalelser
;
Se:
krutt
Eksempel
han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
Artikkelside
krutt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Betydning og bruk
eksplosivt stoff som
blant annet
brukes til drivmiddel i skytevåpen
Eksempel
kuler og
krutt
som etterledd i ord som
løskrutt
i overført betydning: kraft, energi
Eksempel
en kar med
krutt
i
;
en sak med mye politisk
krutt
Faste uttrykk
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
ikke spare på kruttet
ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler
;
komme med sterke uttalelser
han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
skyte med løst krutt
komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside
het
,
heit
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heitr
Betydning og bruk
svært varm
Eksempel
en
het
dag
;
fyll koppen med hett vann
;
gutten må ha feber, han er så
het
;
den heteste sommeren på mange år
intens
(1)
,
heftig
(1)
,
inderlig
(1)
Eksempel
en
het
diskusjon
;
het
kjærlighet
;
det er svært så
hett
det er mellom dem
brukt som adverb
gå hett for seg
mye omtalt
;
populær
(1)
Eksempel
det heteste bandet på festivalen
;
hun er et hett navn i media om dagen
heftig
(1)
;
lidenskapelig
Eksempel
ha hett blod
;
en het kar
brukt i banning
Eksempel
hva i heteste helvete er det du finner på?
hva i heteste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
få det hett
få det svært vanskelig
han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
het i toppen
sint
hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort
Artikkelside
som helst
Betydning og bruk
det skal være
;
i det hele
;
Se:
helst
Eksempel
hvem som helst kan ha tatt den
;
hva som helst kan ha skjedd
;
hun kan være hvor som helst
;
jeg vet ikke noe som helst om dette
;
jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside
helst
adverb
Opphav
norrønt
helzt
Betydning og bruk
brukt som
superlativ
(
1
I)
til
gjerne
: med størst lyst
;
jamfør
heller
(
2
II)
Eksempel
jeg vil aller helst slippe
;
vil du
helst
ha te?
gjøre det en
helst
vil
mest sannsynlig
Eksempel
det er
helst
hans egen feil
;
det er vel
helst
slik det henger sammen
oftest
;
gjerne
Eksempel
de traff
helst
folk av sin egen stand
;
det vil
helst
gå godt
Faste uttrykk
som helst
det skal være
;
i det hele
hvem som helst kan ha tatt den
;
hva som helst kan ha skjedd
;
hun kan være hvor som helst
;
jeg vet ikke noe som helst om dette
;
jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside
korttidshukommelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å minnes ting som har skjedd i forholdsvis nær fortid
Artikkelside
som om
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
;
Se:
om
,
som
Eksempel
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
som
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
sent
norrønt
som
og
sum
Betydning og bruk
brukt ved sammenligning
;
som ligner,
liksom
, på samme måte som
Eksempel
han kler seg som en laps
;
skoene ser ut som de er av glass
;
du er like smart som hun er
;
han snakker som en bok
;
det blir som jeg har sagt
brukt om egenskap, rolle eller kategori
Eksempel
hun arbeider som ingeniør
;
som frivillig har han møtt mange interessante personer
;
jeg sender det som et vedlegg til e-posten
;
treslag som ask, eik og bjørk
;
metaller som gull, sølv, jern og kobber
brukt om oppgave eller formål
Eksempel
han bruker en blyant som taktstokk
;
dette får tjene som unnskyldning
innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
Eksempel
som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe
;
sånn som det er nå, kan vi ikke ha det
;
trøtt som han var, gikk han rett i seng
innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling
;
mens, idet, etter hvert som
Eksempel
som dagene gikk, ble det lysere
innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt
relativsetning
) som sier noe om et annet ledd i samme frase
Eksempel
her er det jeg som bestemmer
;
boka, som var helt ny, var veldig spennende
;
hun gjorde det som hun trodde var best
;
han så en fugl som han ikke hadde sett før
;
det er selskapene som utnytter folk
;
dette er huset som han har vokst opp i
brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
Eksempel
mens det stod på som verst
;
de var innom som snarest
;
i helgene er vi som oftest på hytta
brukt i utrop for å uttrykke høy grad
Eksempel
å, som jeg fryser
;
som jeg har savnet deg!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
som så
brukt for å beskrive en størrelse
fisken var så stor som så!
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
trolig omdanning av
svensk
um
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
de spurte om jeg ville komme
;
de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne
;
hun lurte på om noen hadde ringt
;
han vet ikke om han kan komme
innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår
;
hvis
(
2
II
, 1)
,
i fall
Eksempel
bli med om du har lyst
;
om alt går bra, blir vi til søndag
;
om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse
;
selv om
,
enda
(
1
I)
Eksempel
hun virket rolig, om enn noe blek
;
på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype
;
om du ikke vil, så skal du
brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse
eller lignende
Eksempel
om vi gjør!
neimen om jeg vet
;
ikke faen om jeg gjør dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
Nynorskordboka
37
oppslagsord
helst
adverb
Opphav
norrønt
helzt
Tyding og bruk
brukt som
superlativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med størst lyst
;
jamfør
heller
(
2
II)
Døme
eg vil aller helst sleppe
;
vil du helst ha mjølk i kaffien?
gjere det ein helst vil
mest sannsynleg
;
rettast
(
3
III)
,
snarast
(
2
II)
Døme
det er helst hans feil
;
det er vel helst slik det heng saman
;
det er no helst det som er feilen
oftast
;
gjerne
(
2
II
, 5)
Døme
ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før
;
det vil helst gå godt
Faste uttrykk
som helst
det skal vere
;
i det heile
kven som helst kan ha teke han
;
kva som helst kan ha skjedd
;
ho kan vere kvar som helst
;
eg veit ikkje noko som helst om dette
;
eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside
heit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heitr
Tyding og bruk
særs varm
Døme
fylle gryta med heitt vatn
;
ein uvanleg heit sommar
;
guten må ha feber, han er så heit
;
den heitaste dagen på lenge
intens
,
heftig
(1)
,
inderleg
(1)
Døme
heit debatt
;
heit kjærleik
;
det er heitt mellom dei
brukt som adverb
gå heitt for seg
mykje omtalt
;
populær
(1)
Døme
det heitaste bandet på festivalen
;
ho er eit heitt namn i media om dagen
kjenslevarm
;
lidenskapeleg
Døme
ha heitt blod
;
ei heit dame
brukt i banning
Døme
kva i heitaste helvete er det du gjer?
kva i heitaste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
få det heitt
få det svært vanskeleg
han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
heit i toppen
sint
ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
som om
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
;
Sjå:
om
,
som
Døme
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
kollisjonsstad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der det har skjedd ein kollisjon
Døme
dirigere trafikken forbi kollisjonsstaden
Artikkelside
utelukke
utelukka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
tysk
ausschliessen
Tyding og bruk
stengje ute, nekte deltaking i noko
;
ekskludere
Døme
utelukke nokon frå samskipnaden
;
bli utelukka frå lagoppstillinga
rekne som umogleg
;
eliminere som eit alternativ
Døme
politiet kan ikkje utelukke at noko kriminelt har skjedd
;
kommunen utelukkar ikkje vidare utbygging
;
desse løsningane utelukkar kvarandre
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Tyding og bruk
brukt som samtykkjande
eller
stadfestande svarord
Døme
kjem du? Ja
;
ja takk
;
Marta? Ja, her er eg
;
ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det
;
vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
no går det bra, ja!
riktig, ja!
var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja
;
det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
ja, kven veit
;
ja, måtte du eigenleg det?
ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
ja, ja, ja, eg kjem no
;
ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
ja, dette skulle vere noko for deg
;
ja, her er det skjedd store endringar!
ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
ja, det var no det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast
eller
held fast på noko
Døme
ja, no skal det verkeleg bli godt med mat
;
dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
akk ja, no er snart sommaren gått i år òg
;
å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
han er sparsam, ja reint gjerrig
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
fysisk umogleg
Tyding og bruk
imot naturlovene
;
plent uråd
;
Sjå:
fysisk
,
umogleg
Døme
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100