Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
176 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

islag 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag av is
Eksempel
  • veibanen hadde et tynt islag på grunn av underkjølt regn
Artikkelside

omplanting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å plante om
    Eksempel
    • milde dager med regn er perfekt for omplanting
  2. i overført betydning: det å tilpasse seg nye omgivelser
    Eksempel
    • omplanting i et fremmed land kan gi rom for en annen type livsutfoldelse
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette fotbevegelser
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

kuleregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de måtte flykte i et kuleregn
Artikkelside

melde 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forråde’

Betydning og bruk

  1. si fra om en ulovlig handling til myndighetene, særlig politiet;
    anmelde
    Eksempel
    • melde saken til politiet;
    • bli meldt for tyveri
  2. gi til kjenne;
    gi beskjed om, varsle;
    kunngjøre, rapportere
    Eksempel
    • melde sin ankomst;
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • bli meldt savnet;
    • det meldes om nye kamper ved fronten
  3. Eksempel
    • kan du melde meg når du har kommet hjem?
  4. i kortspill: gi til kjenne (det spillet en tror en har kort til)
    Eksempel
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gi en (skriftlig) vurdering av;
    omtale offentlig;
    jamfør anmelde
    Eksempel
    • melde nye bøker;
    • melde musikk

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
  • melde fra
    varsle
    • de meldte fra om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i en miljøorganisasjon;
    • moren meldte henne inn i speideren
  • melde opp
    registrere for eksamen eller annen prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
  • melde på
    registrere som deltaker
    • melde seg på et kurs;
    • tretti filmar er melde på til festivalen
  • melde seg
    • (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
      • melde seg som frivillig;
      • ni søkere har meldt seg;
      • de meldte seg til tjeneste
    • vise seg, komme
      • når behovet melder seg;
      • ty til vold når problemene melder seg
  • melde ut
    • si opp medlemskap
      • melde seg ut av partiet;
      • britene meldte landet ut av EU
    • ikke lenger være en del av
      • en kan ikke melde seg ut av samfunnet
Artikkelside

monsunregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kraftig, langvarig regn som kommer med monsunen
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

nedbør

substantiv hankjønn

Opphav

av ned og bør (1 , opprinnelig ‘noe som bæres ned’

Betydning og bruk

felles betegnelse for regn, snø og hagl
Eksempel
  • det er målt 15 mm nedbør på Blindern de siste 24 timene

Faste uttrykk

  • sur nedbør
    nedbør med lavere pH-verdi enn 5,6
Artikkelside

komme seg

Betydning og bruk

bli bedre;
Se: komme
Eksempel
  • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
  • hun har kommet seg etter influensaen;
  • han har kommet seg i matte det siste året
Artikkelside

sisterne, cisterne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin, av cista ‘kiste’

Betydning og bruk

  1. underjordisk brønn til å samle (regn)vann i
  2. tank, for eksempel i jernbanevogn, til å ha vann i
  3. vannbeholder i toalett (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 104 oppslagsord

lydkulisse, ljodkulisse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lyd (1

Tyding og bruk

lyd (frå opptak) som skal gjere høyrespel, film og teaterframsyningar meir realistiske
Døme
  • dei legg på lydkulisser med regn og vind
Artikkelside

kuleregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte flykte i eit kuleregn
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

monsunregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kraftig, langvarig regn som kjem med monsunen
Artikkelside

nedbør

substantiv hankjønn

Opphav

av ned og bør (3 , opphavleg ‘noko som blir bore ned’

Tyding og bruk

samnemning for regn, snø og hagl
Døme
  • det har kome 15 mm nedbør siste døgnet

Faste uttrykk

  • sur nedbør
    nedbør med lågare pH-verdi enn 5,6
Artikkelside

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside

make 2

maka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt maka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. arbeide med;
    lage, få i stand, ordne
    Døme
    • make det slik ein vil;
    • make veg i snøen;
    • det makar seg til regn
  2. bruke seg på, kjefte;
    bli oppøst
    Døme
    • make seg på nokon

Faste uttrykk

  • make seg
    ordne seg
    • alt makar seg vel for meg
Artikkelside

sisterne, cisterne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin, av cista ‘kiste’

Tyding og bruk

  1. underjordisk brønn til å samle (regn)vatn i
  2. tank, til dømes i jernbanevogn, til å ha vatn i
  3. vassbehaldar i toalett (1)
Artikkelside

klissklass 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko er gjennomblautt eller klissete
    Døme
    • det er spådd regn og klissklass
  2. Døme
    • det blir litt mykje sentimentalitet og klissklass
Artikkelside

klissvåt

adjektiv

Tyding og bruk

heilt våt;
Døme
  • bli klissvåt av regn
Artikkelside
Side 2 av 11