Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • knytte skolissene;
    • knytte tepper
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte seg
    • trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    • om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

likhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lik (3

Betydning og bruk

  1. det å være lik (3;
    fellestrekk, slektskap
    Eksempel
    • det er stor likhet mellom frisisk og engelsk;
    • det er en slående likhet mellom far og sønn;
    • hva består likheten i?
    • ytre likhet
  2. det å ha samme status, kår, retter
    Eksempel
    • frihet, likhet og brorskap;
    • likhet for loven;
    • sosial likhet

Faste uttrykk

  • i likhet med
    slik som, tilsvarende
    • i likhet med de andre nordiske landene skal også Norge delta
Artikkelside

internordisk

adjektiv

Opphav

av inter- og nordisk

Betydning og bruk

som gjelder eller foregår mellom nordiske land
Eksempel
  • den internordiske handelen øker
Artikkelside

i likhet med

Betydning og bruk

slik som, tilsvarende;
Se: likhet
Eksempel
  • i likhet med de andre nordiske landene skal også Norge delta
Artikkelside

alpine grener

Betydning og bruk

Artikkelside

harmonisere

verb

Opphav

av fransk harmoniser

Betydning og bruk

  1. sette akkorder til en melodi;
    legge til flere stemmer til en melodi
  2. få til å stemme overens;
    samordne
    Eksempel
    • de nordiske landene harmoniserer sin handelspolitikk
Artikkelside

urnordisk

adjektiv

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

  1. ekte, opprinnelig nordisk
    Eksempel
    • i urnordisk tid
  2. som hører til det fellesnordiske språket som de nåværende nordiske språk har utviklet seg fra
    Eksempel
    • urnordisk språk;
    • urnordiske runeinnskrifter
    • som substantiv:
      • studere urnordisk
Artikkelside

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’

Betydning og bruk

om eldre forhold: høy embetsmann ved de nordiske kongers hird, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen (i Norge fram til 1299)
Artikkelside

pådriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, gruppe, parti eller fenomen som påskynder eller tvinger fram noe
Eksempel
  • partiet har vært en pådriver i det nordiske samarbeidet
Artikkelside

blond

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. om hårfarge: ganske lys
    Eksempel
    • ha blondt hår og blå øyne
  2. om person: med ganske lyst hår
    Eksempel
    • en blond ung mann
  3. om vær, atmosfære: lys (2, 2), klar (1, 1)
    Eksempel
    • blonde, nordiske sommernetter
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

internordisk

adjektiv

Opphav

av inter- og nordisk

Tyding og bruk

som gjeld eller går føre seg mellom nordiske land
Døme
  • internordisk samarbeid
Artikkelside

alpine greiner

Tyding og bruk

Artikkelside

historikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort historisk framstilling, oversyn
Døme
  • litt historikk om emnet;
  • ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet
Artikkelside

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sams nordisk språkform (som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå), kjend frå runeinnskrifter med den eldre runerekkja og rekna til tida 100–500 eKr.
Døme
  • ordet finst i urnordisk
Artikkelside

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallar tilsett etter 1299
Artikkelside

slektskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å vere i slekt;
  2. Døme
    • det er nær slektskap mellom dei nordiske måla
Artikkelside

ettersett 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av setje

Tyding og bruk

som er plassert etter

Faste uttrykk

  • ettersett artikkel
    særleg i grammatikk: bøyingssuffiks i nordiske språk som syner bunden form
    • -en i «mannen» er ein ettersett artikkel
Artikkelside

dilte

dilta

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Tyding og bruk

  1. småspringe jamt og roleg
    Døme
    • reven kom diltande
  2. følgje viljelaust etter nokon;
    la seg føre med
    Døme
    • ungen dilta med mor si;
    • ho dilta etter storebroren sin;
    • Noreg kjem diltande etter dei andre nordiske landa
Artikkelside

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 2 av 3