Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkende betydning

Betydning og bruk

svært lur;
listig
Eksempel
  • en innful fyr
  • brukt som adverb
    • smile innfult
Artikkelside

intrige

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intrigue

Betydning og bruk

  1. listig påfunn eller knep
    Eksempel
    • politiske intriger;
    • med intriger klarte de å hindre at han fikk stillingen
  2. forvikling som danner kjernen i handlingen i en roman eller et skuespill
    Eksempel
    • intrigen i boka er mesterlig laget
Artikkelside

utkrøpen

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han er den mest utkrøpne jeg kjenner;
  • dette var en utkrøpen måte å gjøre det på
Artikkelside

underfundig

adjektiv

Opphav

av under (2 og foreldet fundig ‘listig’

Betydning og bruk

som skjuler noe, fordekt, lur
Eksempel
  • et underfundig smil
Artikkelside

tresk

adjektiv

Opphav

lavtysk trersch

Betydning og bruk

Eksempel
  • et treskt påfunn
Artikkelside

slu

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten lemmer av underordenen Serpentes (Ophidia)
    Eksempel
    • være listig som en slange
  2. rørlignende ledning av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • brannslange, gass-slange, vannslange
    • rørformet ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul og lignende til å ha luft i
  3. buktet linje i ornament eller lignende

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm
    hjelpe en som siden lønner det ille
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper uenighet og misstemning
Artikkelside

sharper

substantiv hankjønn

Uttale

sjarper

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

  1. listig bedrager, dreven fyr
  2. skarp, gløgg person
Artikkelside

ruge

verb

Opphav

egentlig ‘sitte sammenkrøpet’

Betydning og bruk

  1. klekke (ut)
    Eksempel
    • ruge (på) eggene;
    • ruge ut kyllinger
    • i overført betydning:
      • ruge ut en listig plan
  2. ligge trykkende (over)
    Eksempel
    • tunge skyer ruget over åsene;
    • mørket ruget over landet
    • ligge, vokte (på)
      • ruge over pengene sine;
      • ruge over, på en hemmelighet
Artikkelside

forslagen

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorslan, trolig fra sik vorslan ‘gjemme seg bort’, opprinnelig ‘som forstår å skjule tankene sine’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slu og forslagen fyr
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

krigslist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lur framgangsmåte (for å vinne over fienden);
lurt knep, listig plan
Artikkelside

kvinnelist

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvennlist; jamfør list (2

Tyding og bruk

listig påfunn uttenkt av kvinne
Døme
  • bruke kvinnelist for å få saka igjennom
Artikkelside

knep

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘knip’, tyding med innverknad frå tysk Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe (2

Tyding og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Døme
    • lære seg nokre knep
  2. listig påfunn
    Døme
    • prøve med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
Artikkelside

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør jage

Tyding og bruk

  1. person som driv jakt
    Døme
    • han er ivrig jeger og fiskar
  2. dyr som jagar eit anna dyr;
    rovdyr
    Døme
    • leoparden er ein listig jeger
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person som vil oppnå eller få tak i noko
  4. infanterist med særskild opplæring i skyting, rekognosering, vakthald og liknande
Artikkelside

hål

adjektiv

Opphav

norrønt háll

Tyding og bruk

  1. som ein glir lett på;
    Døme
    • hål is;
    • hålt føre;
    • det er hålt på asfalten
  2. som glir lett
    Døme
    • fisken var så hål at han var mest umogleg å halde
  3. Døme
    • ein hål kar;
    • ha ei hål tunge
Artikkelside

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkande tyding

Tyding og bruk

særs ful (1);
Døme
  • ein innful person
  • brukt som adverb
    • han såg innfult på henne
Artikkelside

snedig

adjektiv

Opphav

samanheng med snei

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit snedig påfunn
Artikkelside

sløg

adjektiv

Opphav

norrønt slǿgr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sløg kar som ikkje er lett å lure
Artikkelside

slu

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Artikkelside

sleiping

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sleip (2, 2), listig person
Artikkelside
Side 2 av 3