Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kongsgård, kongsgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

herregård som tilhører kongen eller krona (2
Eksempel
  • Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes;
  • Bygdøy kongsgård
Artikkelside

appresiering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

apresieˊring

Opphav

av fransk appréciation ‘verdsetting’; av latin ad ‘på’ og pretium ‘pris’

Betydning og bruk

i økonomi: styrking av valuta (1)
Eksempel
  • en appresiering av den norske krona
Artikkelside

nedskrive

verb

Betydning og bruk

  1. i regnskap: sette ned verdien på noe
    Eksempel
    • nedskrive utestående fordringer
  2. Eksempel
    • krona skal nedskrives
Artikkelside

devaluere

verb

Uttale

deˊvaluere; devalueˊre

Opphav

av engelsk de- og value ‘verdi’; jamfør de-

Betydning og bruk

sette ned verdien (av en pengeenhet) i forhold til gull eller til en ledende fremmed valuta ved et offentlig vedtak;
skrive ned
Eksempel
  • devaluere krona
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

prikken over i-en

Tyding og bruk

det som gjer noko fullkome;
Sjå: I, prikk
Døme
  • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

kronbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

andre tåbein hos hovdyr som er grunnlag for krona (1
Artikkelside

kroning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoni når ein monark blir krona
Artikkelside

krongods

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: fast eigedom som høyrde til krona (1
Artikkelside

krona på verket

Tyding og bruk

det som fullendar eit arbeid eller gjeremål;
Sjå: krone
Døme
  • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside

kongsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

herregard som kongen eller krona (1 eig
Døme
  • Harald Hårfagre hadde kongsgard på Avaldsnes;
  • Bygdøy kongsgard
Artikkelside

kongekroning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ein konge blir krona (2
Artikkelside

appresiering

substantiv hokjønn

Uttale

apresieˊring

Opphav

av fransk appréciation ‘verdsetjing’; av latin ad ‘på’ og pretium ‘pris’

Tyding og bruk

i økonomi: styrking av valuta (1)
Døme
  • ei appresiering av den norske krona
Artikkelside

verdiendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endring, brigde, skifte i verdi
Døme
  • verdiendring for krona;
  • verdiendring i livssynsspørsmål
Artikkelside
Side 2 av 3