Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
høringsuttalelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kommentar til noe som er sendt ut på
høring
(
1
I
, 1)
Artikkelside
vel bekomme
Betydning og bruk
Se:
bekomme
høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
brukt som sarkastisk kommentar
Eksempel
hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
Artikkelside
… meg her og … meg der
Betydning og bruk
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
;
Se:
der
,
her
Eksempel
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
her
adverb
Opphav
norrønt
hér
Betydning og bruk
på dette stedet
;
til forskjell fra
der
Eksempel
stå
her
!
kom
her
!
her
liker jeg meg
;
her
hjemme
;
her
i landet
;
her
til lands
;
her
ute på havet
;
her
slutter historien
;
her
har du det du bad om
;
her
har dere meg tilbake
;
jeg vil ikke svare
her
og nå
på dette feltet
Eksempel
her
har de vært til uvurderlig nytte
;
stikkordet her er faglig kompetanse
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent
;
jamfør
herre
(
2
II)
Eksempel
han her fyren vi traff
;
den her kafeen
;
disse her kommer til å visne
brukt som formelt subjekt:
det
(
3
III
, 1)
Eksempel
her
er kaldt
;
skal
her
være fest?
brukt om tid:
nå
(
2
II)
,
nettopp
(2)
Eksempel
her
i dag
;
her
en dag
Faste uttrykk
her og der
på spredte steder
hist og her
på flere forskjellige steder
;
her og der
pass opp for glatte issvuller hist og her!
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
flabbete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
flåkjeftet
,
flåsete
Eksempel
en flabbete kommentar
tykk
(1)
,
uformelig
Eksempel
store, flabbete ansikter
Artikkelside
realkommentar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kommentar til (forklaring av) det saklige innholdet i en tekst
Artikkelside
bitende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bite
Betydning og bruk
drepende
(2)
;
sarkastisk
Eksempel
bitende
kritikk, ironi
;
en
bitende
replikk, kommentar
gjennomtrengende
Eksempel
bitende
kulde
brukt som adverb
bitende kaldt
Artikkelside
bemerkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
bemerˊkning
Betydning og bruk
ytring
,
kommentar
Eksempel
en pussig
bemerkning
;
en treffende
bemerkning
;
en sarkastisk
bemerkning
;
komme med noen
bemerkninger
;
knytte noen
bemerkninger
til
som etterledd i ord som
randbemerkning
slengbemerkning
innvending
,
tilføyelse
Eksempel
gjøre
bemerkninger
til noe
;
gjøre
bemerkninger
over noe
Artikkelside
bekomme
verb
Vis bøyning
Uttale
bekåmˊme
Opphav
fra
lavtysk
‘komme til noe, komme i en viss tilstand’
Betydning og bruk
virke på
;
falle i smak
;
behage
Eksempel
bekomme
noen vel
Faste uttrykk
vel bekomme
høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
brukt som sarkastisk kommentar
hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
Artikkelside
apropos
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
apropoˊ
Opphav
substantivering av
apropos
(
2
II)
Betydning og bruk
(beleilig
eller
vel anbrakt) kommentar, merknad til et samtaleemne
Eksempel
komme med et lite
apropos
til det som er sagt
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
bryte helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
høyringsfråsegn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kommentar til framlegg som er sendt ut til
høyring
(1)
Artikkelside
hovudkontor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bygning
(1)
,
kontor
(1)
som rommar sentral leiing og administrasjon i ei verksemd
Døme
hovudkontoret for banken ligg i Frankfurt
;
hovudkontoret har ingen kommentar til saka
Artikkelside
gall
1
I
substantiv
inkjekjønn
galle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gall
;
samanheng
med
gul
(
2
II)
Tyding og bruk
gulgrøn, bitter meltingsvæske som blir utskild frå levra
i
overført tyding
: bitre kjensler
Døme
han auste ut bitterheit og gall
Faste uttrykk
eiter og galle
vondlyndt tale eller åtferd
;
sinne
(
1
I)
,
beiskleik
spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid
;
ein kommentar full av eiter og galle
spy gall
tømme or seg allslags vondord
Artikkelside
… meg her og … meg der
Tyding og bruk
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
;
Sjå:
der
,
her
Døme
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
bryte inn
Tyding og bruk
avbryte
;
Sjå:
bryte
Døme
ho braut inn med ein kommentar
Artikkelside
eiter og galle
Tyding og bruk
vondlyndt tale eller åtferd
;
sinne
(
1
I)
,
beiskleik
;
Sjå:
eiter
,
gall
Døme
spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid
;
ein kommentar full av eiter og galle
Artikkelside
her
adverb
Opphav
norrønt
hér
Tyding og bruk
på denne staden
;
til skilnad frå
der
Døme
stå her!
kom her!
her er det fint å vere
;
her i landet
;
her heime
;
her inne
;
denne her er best
;
her sluttar soga
;
eg ser vidt her eg står
;
eg kan ikkje svare her og no
på dette feltet
Døme
her har dei vore til stor nytte
;
spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent
;
jamfør
herre
(
2
II)
Døme
ho her dama i nabohuset
;
dette her arveoppgjeret
;
den her gongen gjekk det gale
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
her er vent i bygda
brukt om tid:
no
(
2
II)
,
nettopp
(2)
Døme
her i dag
;
her ein dagen
Faste uttrykk
her og der
på spreidde stader
hist og her
på fleire forskjellige stader
;
her og der
kroppen verkjer hist og her
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
generell
adjektiv
Vis bøying
Uttale
sjenerelˊl
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
generalis
;
same opphav som
general-
Tyding og bruk
allmenn(gjeldande),
vanleg
,
gjengs
Døme
gje ein generell karakteristikk
;
gje ein generell kommentar
;
eit generelt problem
;
gå frå det spesielle til det generelle
brukt som adverb
reint generelt kan ein seie …
Artikkelside
avsluttande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er den siste
;
endeleg
(2)
Døme
ta avsluttande eksamen i vidaregåande skule
;
ein avsluttande kommentar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100